Av  Borgvald Birkeland

Kan Norge miste søndagen som hviledag? Ja, de rike kjøpesentrene ønsker det. Gud skapte verden på seks dager, sier Skriften, og Han hvilte på den syvende dag, velsignet den og helliget den.

I skapelsesberetningen står det skrevet: «Og Gud fullendte på den syvende dag det verk som Han hadde gjort, og Han hvilte på den syvende dag fra all den gjerning som Han hadde gjort. Og Gud velsignet den syvende dag og helliget den», derfor er hviledagen helliget av Skaperen.

Hviledagen (søndagen) skal være for Guds folk en helligdag og hviledag der vi kan samles om Herrens ord til hvile og oppbyggelse. Som kristne må vi ta vare på denne dagen og ikke sløse den bort i travelhet. Handelsstanden vil i dag lokke menneskene til å kjøpe sine varer på den dag Gud har helliget til hvile for menneskeslekten. Hvor blir det da av den skapte hviledag?

Menneskekroppen trenger til hvile, skaperen ville det slik, ellers ble kroppen snart slitt og utbrent. Skal Guds skaperverk (hviledagen) vike på grunn av menneskenes begjær etter mammon? Kan vi kristne stå i mot dette kjøpepresset mot Guds skaperordning og helligdagsfreden, og vise at Guds folk er et annerledes folk?

Vi har lagt bak oss julehandelen, men vi såg travelheten og åpne søndagsbutikker. Vår fiende gjør alt han kan for å skikke oss lik denne verden.

Hvile og stillhet er også viktig for det åndelige livet. Det er i stillhet og tillit vår styrke skal være, sier Guds Ord, og da er søndagen den dagen fremfor andre dager en dag for kroppslig hvile, brodersamfunnet, bibellesning og oppbyggelse. Jesus sa en gang til sine disipler: «Kom avsides med meg og hvil dere litt». Vår travelhet, vår mangel på stillhet, kan være en årsak til et fattig og åndelig svakt trosliv. Men dette kan vi forandre på ved å finne en hvileplass ved Jesu hjerte. En gammel musikkforeningssang har et rikt budskap om dette. Og lyder slik:

*Skjønne hvileplass ved Jesu hjerte. Sikker tilfluktsted for såret sjel. Å, der glemmer jeg all sorg og smerte, for hos Jesus der er alt så vel.

*Blir du stundom motløs under ferden, drar Han deg så kjærlig til sitt bryst. Visker jeg har overvunnet verden, jeg er med deg, fatt kun mot og trøst.

*Dyre Jesus, jeg hos deg meg gjemmer, ved dit hjerte under stormens brus. Der jeg hviler og all verden glemmer, når jeg ser deg i min Faders hus.

*Trette barn her kan du finne hvile, her fins legedom for alle sår. Å, om du hastig kunne ile til vår Faders favn som åpen står.