Av Sigmund Måge

«Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre , hvem kan da bli stående? Men hos deg er tilgivelsen, for at vi skal frykte deg».

Salme 130, 3-4.

Menneskehetens store problem er at vi alle er syndere. Vi blir født med en syndig natur, som vi har arvet fra Adam. Derfor synder vi mot Den Hellige Gud – både i «tanker, ord og gjerninger». Paulus er krystallklar når det gjelder spørsmålet om vår syndige tilstand. «alle har syndet og står uten ære for Gud» Rom. 3, 23.

Hvis ikke Gud hadde grepet inn, ville vi alle gå fortapt. Den lille Bibel – Johs, 3,16 er summen av Guds frelsesplan. «For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». Ved at Jesus døde i vårt sted, kan Gud tilgi oss syndene - når vi tror på Jesus. Det vil si at vi kommer til Jesus eller mottar Jesus som vår frelser.

 Adam ble utvist fra Edens hage. Men det betydde ikke at han gikk fortapt. Gud viste ham nødvendigheten av at synden måtte sones ved offerblod. Dyr måtte gi sitt liv for at Adam og Eva kunne kles i klær av skinn. Deres sønn Abel forsto det samme. «Abel bar også fram et offer, som han tok av de førstefødte lam i flokken og deres fett». 1. Mos. 4,4

Alle ofringer som senere er omtalt i Bibelen, er forbilder på det endelige offer av Guds egen Sønn. «Se der Guds lam, som bærer verdens synd» Johs. 1, 29. I samtalen mellom Jesus og Nikodemus sier Jesus: «Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv». Johs. 3, 14-15. «...Kristus døde til fastsatt tid for ugudelige».Rom. 5,6b

Ved at Jesus sonet vår synd, kan budskapet om syndstilgivelse forkynnes. Jesus forkynte dette budskap allerede under sitt jordeliv. «Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!» Mat. 9,2. Til kvinnen som ble tatt i hor, sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!» Johs. 8, 11.

De som møtte Jesus og fikk oppleve syndstilgivelse, endret også livsførsel. Med andre ord ble det en radikal omvendelse. Men sannheten er at selv om vi er aldri så rett omvendt, trenger vi tilgivelse hele livet. Johannes ønsket at hans åndelige barn ikke skulle synde. Men han visste også at det likevel ville skje. «Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den rettferdige» 1. Johs. 2,1

David ble kalt «Mannen etter Guds hjerte» se Ap.gj. 13,22. Men David falt i en alvorlig synd, da han innledet et forhold til Urias hustru. Da han erkjente sin synd fikk han tilgivelse. «Jeg bekjente min synd for deg og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! Og du tok bort min syndeskyld». Salme 32, 5.

Når Gud tilgir oss våre overtredelser, så gjør han det fullstendig. «Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss». Salme 103, 12. «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Kol. 2,14.

Et annet eksempel er fra Mika 7,19: «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.». Dette havdypet kaller vi gjerne Nådens hav. Johnn Hardang pleier å si; «I dette hav er det fisking forbudt!».

Dette å eie syndenes forlatelse, er en kontinuerlig sak. Derfor står det i presens form: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom» Ef. 1,7. «Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu hans Sønns blod renser oss fra all synd». 1. Johs. 1,7. Slik er det å leve som en sann kristen – leve i nåden under blodets rensende kraft.

Sigmund Måge