Salme 119,19: ”Jeg er en gjest på jorden.”

1Pet 2,11: ”Mine kjære! Jeg formaner dere som fremmede og utlendinger, at dere avstår fra de kjødelige lyster, som strider mot sjelen.”

Guds folk har alltid vært, og er fortsatt, pilegrimer i denne verden. Vi er gjester på hjemvei mot et annet land. Om trosheltene i Hebr 11 står det så talende i vers 13: ”De bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.” På denne måten ga de også til kjenne at de søkte et annet fedreland. Om Abraham står det i vers 10: ”Han ventet på staden med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper.” Og om Abrahams sønn, Isak, står det i 1Mos 26,3: ”Opphold deg som fremmed her i landet.”

I 2Mos 2 leser vi at Moses tar seg Sippora til sin kone. I 2Mos 2,22 står det så: ”Hun fikk en sønn, og han (Moses) kalte ham Gersjom, for – sa han – jeg er blitt en gjest i et fremmed land.” Navnet Gersjom betyr: ”Fremmed der.” Hans navn forteller noe om hans stilling. Også for vår del er stillingen den at vi er fremmede i denne verden. Vi er skilt ut i fra verden – og innviet Herren – som hans eiendomsfolk.

Løse teltplugger

I 1Krøn 29,15 proklamerer kong David, helt i tråd med alle Guds barn som har gått foran ham: ”Vi er fremmede for ditt åsyn og gjester, som alle våre fedre.” Denne verden vil alltid oppleves som fremmede kår for den som har barnekår hos Gud. Vi kjenner oss hjemløse, fordi vi kun er på gjennomreise på vei mot Faderhuset. Uansett hvor flott vårt hjem er her i denne verden, bor vi kun på midlertidig adresse. ”Her er ikke vårt hjem, vi må videre frem”, skriver sangeren.

Abraham levde i telt med løse teltplugger. Det er kanskje ikke så tjenlig for oss i Norge å bo i telt, men vi bør likevel leve klare for oppbrudd når som helst. Jesus kommer nemlig meget snart. Hebr 10,37 sier det slik: ”For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge.” Er du rede til å møte ham? Er reisedrakten klar? Har du himmelbilletten i orden? Det er bare én vei til himmelen. Den veien er å lære Ham å kjenne som er veien og sannheten og livet (Joh 14,6). Apg 4,12 sier: ”Det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.” Jesus har kjøpt oss til Gud med sitt blod. Han har kalt oss ut fra tidsånden og denne verdens omgivelser for å tilhøre ham, og ham alene. Derfor vil en kristen alltid kjenne seg fremmed for hva denne verden har å gi.

I 1931 ga Tormod Vågen oss en flott oversettelse til norsk av en sang som er blitt sunget mye blant troens pilegrimer:

Eg er ein gjest i verda,

på reis som framand her.

Den trøyst eg har på ferda:

Min heim i himlen er.

Langt bort om tiders strand

der strålar livsens land.

Eg er ein gjest i verda,

min heim i himlen er.

Guds folk er i denne verden, men ikke av denne verden. Fil 3,20 sier det slik: ”Vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.” Og når Han kommer, da er vi ikke lenge fremmede og utlendinger. Da er vi hjemme!