MISJONSTJENESTENS SIDE
V/Harald Kjevik





FOR 18ende GANG! 

Vår og høst er tid for å sende ut Misjonstjenestens gavegiroer. Resultatet av de to årlige innsamlingene er med å bestemme misjonsinnsatsen i Andhra Pradesh, Sør-India. Når vi i disse dager sender ut nærmere en halv million norske kroner for de neste tre måneders innsats, kan vi konstatere at kassen er så godt som helt tømt. Det er derfor vi sender ut årets høstgiro med ekstra stor spenning – vil det bli noe å sende ut om tre måneder?
Siste årsmelding kunne berette at om lag 2000 nye sjeler ble døpt til Jesu-navnet i Misjonstjenestens om lag 500 forsamlinger. Foruten Ordets forkynnelse vet vi at Den kristne menighet i et land der den er en liten minoritet (2,5% av 1.2 milliarder i India), trenger en omfattende diakoni i form av undervisning, helsestell og eldreomsorg. Samlet gir det et vitnesbyrd om Evangeliet i ord og gjerning. Vi vil gjerne at du skal vite at i disse krisetider, har Misjonstjenesten fått et ord fra Herren, slik at vi har frimodighet til å gå videre:
For en dør er blitt åpnet for meg, stor og virksom, og det er mange motstandere. 1. Kor. 16,9. Paulus skriver dette til forsamlingen i Korint om det arbeid han står i – i Efesus.
Vi føler dette beskriver Misjonstjenestens arbeid i Andhra Pradesh akkurat nå. Det ser ut til å være en avgjørende time på to måter. Evangeliet har muligheter til å gå fram som aldri før, men mangel på midler i Norge vil true virksomheten – så langt vi kan se. Motstanderne i form av hindunasjonalistene raser mot evangelisk virksomhet, hvilket skulle borge for at arbeidet drives godt og effektivt, siden det føles truende både for hinduer og muslimer.
Derfor: Ditt økonomiske bidrag belastes ikke med store administrasjonsutgifter, men settes inn for å gi avkastning for evigheten. Som fem brød og to fisker ble velsignet til mette for tusener, ber vi om at det som kommer inn på høstgiroen må rekke til det Herren vil ha utrettet i Andhra Pradesh. Vi kan ikke forestille oss at det skulle være noe smått!



HØSTRAPPORT FRA BETELFORSAMLINGEN VED PASTOR GANDHI LUKE BOB ISRAEL. 

Vi har nettopp feiret Betelforsamlingens 44 års jubileum. Dette skjedde 1. september ved vår hovedstasjon i Tadepalligudem, Vest-Godavari. Gud hørte våre bønner om oppholdsvær. Mens det hadde regnet noe forferdelig i dagene før, var det tørt og fint disse jubileumsdagene. Troende fra et stort omland samlet seg om Ordet og bønnen, og hele 33 personer vitnet om Herrens undergjerninger ved å la seg døpe i Jesu navn.
Vi brukte 12000 rupier (ca. 1700 kr) – det meste på å gi de 1200 deltakerne varm mat etter lang, stevsom reise.
Broder Joshua talte om Den troendes lidelser, og broder Luke Bob hadde som emne Jesu gjenkomst. Der var også en gjestetaler som heter Solmon Raju. Vi hadde møte med menighetens eldsteråd. Der kunne vi takke Herren for at de mål som var satt opp for det forgagne år, var nådd. For det kommende år har vi planer om å erstatte gamle, falleferdige bønneskur med tjenelige, nye forsamlingshus – på minst fire plasser. (Her kan vi legge til fra Norge at fire forsamlingshus vil til sammen komme på ca. 150000 kr.) Videre har vi planer om å trykke og distribuere 600 000 evangeliske traktater rettet mot hindu-troende.
Kommende år vil vi gjerne arrangere våre bibelkurs for menighetsledere i byer der vi aldri har vært før. På disse bibelkursene engasjerer vi dyktige talere, som taler over gitte emner.
Vi driver et utstrakt arbeid blant stammebefolkningen i fire store distrikter. Vi har fått forespørsel om å bygge større forsamlingslokaler på alle disse fire plassene. Vi er også i bønn om finansiell støtte til å starte kristne skoler blant stammebefolkningen.
Vi er i behov av det norske folks bønner og pengestøtte for å nå våre mål, som vi mener er etter Herrens vilje. Vi sender vår spesielle takk og hilsen til Evangelistens Misjonstjeneste i Kristiansand.


HINDUTERROR. 

”Hindutva-bevegelsen” i India er en konstant trussel mot våre trossøsken. Den er en nasjonalistisk, egentlig fascistisk bevegelse, som vil gjøre religion til et spørsmål om patriotisme og lojalitet mot den panindiske ide – India utelukkende for hinduer.
Høyreorienterte organisasjoner som RSS, VHP, BJP og Bajrang Dal øver vold mot kristne menigheter i en grad som også uroer Indias sekulære myndigheter og konstitusjon. De er mer politiske enn religiøse, for det religiøse mangfold (pluralisme) er kanskje det mest karakteristiske trekk ved en egentlig svært tolerant og vennlig hindukultur. De mange veier til frelse anerkjennes framfor troen på bare en. Som de fleste totalitære ideologier driver hindunasjonalistene historieforfalskning ved å hevde enerett på Bhavaria, India. Vi skal her referere en episode fra de stadige konfrontasjonene som våre menigheter har med den politisk orienterte hindumobben.
Betelforsamlingen beretter: Alt arbeid innen Betels lokalforsamlinger har fremgang, men når det gjelder evangelisering med traktater på gater og streder, har vi nå betydelige problemer. Vi har spesielt satt av mandagene til dette arbeidet. Vi drog til byen Jangareddygudem. Bibelskolestudentene og noen av våre bibelkvinner delte ut traktater. De ble ganske raskt angrepet av hindumobben fra RSS. Alle traktatene ble revet ut av hendene på dem, og med trusler og vulgært språk ble de med makt jaget fra byen. Noen politifolk på stedet var vitne til opptrinnet, men de var svært tilbakeholdne og mente at det var bedre å trekke seg stille tilbake. De er tydelig redde for oppløp med omfattende personskader og store materielle ødeleggelser. Denne gangen kom våre folk alle helskinnet fra det. De drog videre til noen mer fjerntliggende landsbyer, der de tok imot våre vitner med all mulig velvilje og var glade for traktatene. Ha disse landsbyene med i deres bønner!
Kommentar: Når vi tidligere har hørt at Betelforsamlingen har planer om å distribuere      600 000 evangeliske traktater i kommende 45te arbeidsår, så skjønner vi hvordan dette utfordrer de mørke kreftene i hindutva-bevegelsen. Våre trossøken har gått inn i evangelisering med store farer for den personlige sikkerhet. Hinduspioner kommer til kirkene og legger trussellapper i kollektbøssene. En stor menighet ble terrorbombet i Hydrabad, slik at våre menighetsledere nærer en viss frykt overfor fremmede som plutselig kommer til møtelokalene og tydelig gjør seg notater. Situasjonen er mange steder ”eksplosiv”. Våre trossøsken fortjener all vår støtte og forbønn! På mange måter minner situasjonen i India om situasjonen i Apostlenes Gjerninger: Herrens åpnede dør, men mange farlige motstandere.


INNSAMLING

Når det gjelder innsamlingen til de hellige, - - 1. Kor. 16,1.
Helt fra menighetens første tid har ”rikere” menigheter gitt pengegaver til forsamlinger som har lite midler. Vi er derfor i en lang bibelsk tradisjon når vi i Evangelistens Misjonstjeneste forsøker å formidle det som Paulus i Ap.gj. 24,17 kaller for kjærlighetsgaver.
Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre. – Fortsetter han i Gal. 2,10.
Det står ikke å nekte at misjonen har radikalt endret karakter på de siste 50 årene. Norge er ikke lenger et land som sender et stort antall misjonærer til fjernliggende strøk. Den kristne kirke er godt etablert i mange land som før var uten kristent innslag. Derfor er et viktig arbeid å støtte lokale menigheter verden over med midler (kjælighetsgaver), slik at disse settes i stand til å evangelisere sitt eget område. I våre dager ser vi også en tendens til at misjonærer fra tidligere europeisk/amerikansk misjonsmark vender tilbake med Evangeliet til den gamle verden, som synes å bli mer sekularisert og avkristnet.
Jeg misliker sterkt å skulle mase om midler. Tankevekkende er det å minnes Marie Monsen som aldri røpet for noe menneske hva hun trengte av midler til i det store misjonsarbeidet i Kina. Hun reserverte de ”hemmelighetene” for samtaler med Herren, så måtte det bli Herrens sak å minne troens folk om behovene for kjærlighetsgaver.
Vi skal ikke hevde at vi i dette stykket klarer helt å følge Marie Monsens eksempel, men vi er like avhengig av et lydhørt troens folk i dag som i hine storhetsdager for misjonens sak.
Derfor – vi er i spent bønn til Herren, og regner med at han ordner forbindelseslinjene i åndens verden. Vær klar på mottakersiden, og send videre det du av Herren blir minnet om!

Leena, Teena, Enosh og Jehosh – alle med etternavnet Halonen. Siden undertegnede første gang kom til India i 1991, er det nå tredje og fjerde generasjon i misjonsfamilene jeg blir kjent med.

Det plantes på alle måter på Misjonstjenestens barnehjem i Sør-India. Her Juhani Halonen i Krishnunipalem.

Skal vi være i stand til å gi våre indiske barn rike gaver også i fremtiden, må innsamlingene lykkes!

Evangelisk barnemøte i Misjonstjenestens regi, Andhra Pradesh – Sør-India.