Lars arbeidet i sin tid på kommunekassen i hjembygda.  I etasjen rett under lå tannlegekontoret. Det var ikke særlig godt isolert, så iblant kunne en høre barn som ikke syntes det var kjekt å være der.

En dag Lars skulle til tannlegen, sa han på skøy til de andre på kontoret at dersom de hørte skrik nedenfra, så måtte de komme ned og berge han.
Da han fortalte det til tannlegen som også var en skøyer, kløv tannlegen opp på en stol og skrek inn i ventilasjonsanlegget så de i etasjen over hoppet i stolen. –Men ingen hjelp kom, forteller Lars, og legger smilende til: – Da jeg kom ut på venterommet satt det en forskremt kone der, og jeg lurer fremdeles på om hun trodde meg når jeg fortalte at det ikke var meg som skrek, men tannlegen...

- - -

Ja, hva skulle hun tro. En ting er i alle fall sikkert: Ikke alltid er ting slik som vi tror de er.

Det kan være greit å ha i mente. Vi har så altfor lett for å tro på det når noen snakker negativt om folk, og så er kanskje historien en helt annen når vi får høre den fra den andre siden.

I stedet skulle vi være mye mer opptatt av å «kappes i å hedre hverandre». Tenk hvor fint det hadde vært om alle levde etter denne bibelske ordlyden.

 

Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord,
En liten glede lyser mere enn du tror.
is og kulde brytes ned,
varme ord kan skape fred.
Tenk om vi kunne gi hverandre gode ord.