Av Jan Veiby

«Måtte han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion»  Sal. 20,3.

Salme 20 er regnet for å være en kongesalme.   Den inneholder en bønn som folket skulle be for sin konge når han skulle dra ut i krig.  Samtidig er det en Messiansk salme.  Den handler altså om Israels konger i alminnelighet, og om Messias, Israels evige konge i særdeleshet. 

Vår Frelser opplevde det under sin store lidelse før han døde på korset.  I forbindelse med  sin kamp i Getsemane, forteller Lukas oss (22,43): «Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham».   Det er bare Lukas som nevner dette.  Men så fremstiller han jo Jesus som Menneskesønnen i sitt evangelium.  Som et sant menneske fikk han legemlig styrke til å fortsette den harde kampen.  Dette var i sannhet en nødens dag for Frelseren.  Men han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 

Men bibelordet i dag gjelder for øvrig enhver som er i nød.  Både konger og vanlige folk.  David innså dette.  Han var avhengig av Herren hele sitt liv.  I lange perioder var hans liv fylt av uro, farer og vanskeligheter.  Han falt også som offer for sine egne lidenskaper.  Men han tok sin tilflukt til Herren sin Gud.  Og han fikk oppleve Guds underfulle hjelp, utfrielse, bevarelse og tilgivelse.  «Han sender hjelp fra himmelen og frelser meg, når den som vil oppsluke meg, håner.  Sela.  Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet» (Sal. 57,4).

I dag gjelder det deg og meg.  Vår livssituasjon er sikkert forskjellig.  Det er ulike prøvelser som kan ramme oss.  Ulykke, sykdom og andre plager.  Dessuten kommer Satan med sine fristelser.  Da er det godt at vi kan gjøre som det står i Sal. 121,1-2: «Jeg løfter mine øyne opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra?  Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper».

Hjelpen kommer ovenfra.  Fra Han som sitter på nådens trone.  Han som er full av trøst, forståelse og omsorg.  «For ved at han selv har lidt og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet» (Hebr. 2,18).  «La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid» (Hebr. 4,16).

«hjelp fra helligdommen» står det i bibelverset.  Helligdommen var sentrum i Israels gudstjeneste under den gamle pakt.  Først tabernaklet og senere templet som ble bygget på Sions grunn.  Og  spesielt det aller helligste – hvor Gud var tilstede blant sitt folk.  Det var offerstedet, der blodet ble stenket på nådestolen til soning for deres synder.  På det grunnlaget hadde folket samfunn med Gud, og han kunne se til dem i sin nåde.

Vår helligdom i dag er i det himmelske.  Hvor Kristus gikk inn èn gang for alle, og fant en evig forløsning (Hebr. 9,12).  På Kristi himmelfartsdag gikk han «inn i selve himmelen for nå åpenbares for Guds åsyn for vår skyld» (Hebr. 9,24b).  Der er han vår yppersteprest, forbeder og talsmann.   Han garanterer for all den hjelp vi behøver under hele vandringen.  

Så når Gud hører og svarer på våre bønner, så er det for Jesu skyld.  Takket være hans fullbrakte verk.  Men da blir jo også alt av nåde.

«Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud» (Sal. 146,5).