Av Knut Jensen

Har Antikrist et forbilde?

Antiokus 4.Epifanes er kalt Det gamle testamentes Antikrist. Vi finner ham i Daniels bok kap.8 og 11.

Etter at det makedonsk-greske verdensrike gikk i oppløsning, ble riket delt i fire under hans hærførere. Antiokus kom fra den syriske delen. Han regjerte i årene 175-163 f.Kr. Det er her tanken om Antikristens forbilde kommer inn.

Alt i den første kristne tid pekte en på at Johannes med “Antikristen” utvilsomt mente den samme person som Paulus kaller syndens menneske, fortapelsens sønn, den lovløse. (1.Joh.2,18: 4,3. 2.Tess.2,3:8.)

Paulus sier om syndens menneske at han er den “som står imot og opphøyer seg over alt som kalles Gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel, og gir seg selv ut for å være Gud”. (2.Tess.2,4). Likheten og henvisningen er ikke til å ta feil av, ordlyden er nesten den samme som i Dan.11,36!

Han kunne gjøre den mest forferdelige gudsbespottelse, skjendingen av Guds tempel i Jerusalem. Det gullbelagte røkelsesalteret, den gyldne lysestaken,og forhenget mellom det helligste og det aller helligste fra templet ble fjernet. Etter tre års vanhelligelse, i år 164 f.Kr. kunne templet renses og innvies på nytt under makabeerslektens ledelse. På den tiden da nyheten nådde Antiokus om hvordan hæren hans tapte mot jødene, var han syk og døde senere i Babylon år 163 f.Kr.

Mange av de gudfryktige i Israel gjorde seg egentlig aldri helt ferdig med Antiokus Epifanes, mannen som hadde gjort dem så mye ondt. Han levde videre i tankene hos mange som et forbilde på den ondskapen som skulle komme i endens tid, før Messias kom og tok makten fra de ugudelige.

I Daniels profetier leser vi om “det lille horn” som kommer opp fra det neste verdensrike (det romerske) som er endetidens rike. (Dan.7,7-8;19-26). Antikrist er både en person og et system. Han er den enkeltperson som danner toppen av et satanisk system, og som åndsmakt og retning alltid til stede som lovløshetens hemmelighet.(2.Tess.2,7).

Antikrist.

“Kongen skal gjøre som han vil. Han skal opphøye seg og heve seg over enhver Gud, og mot gudenes Gud taler han forferdelige ord. Han skal ha framgang inntil vreden er til ende. For det som er fastsatt, vil bli fullbyrdet.” (Dan.11,36)

Her mener mange bibelforskere at det skjer et temaskifte, og vi ser forbi Antiokus til Antikrist selv. Dette går langt ut over det Antiokus gjorde. Han fikk jødene til å tilbe de greske guder, men Antikrist skal ikke bry seg om sine fedres guder. Han gjør seg større enn dem alle, og her avsløres Antikrist sin sanne natur. Han påberoper seg guddommelighet, og belønner menneskenes tilbedelse.

På kvinners lyst skal han heller ikke akte! (Dan.11,37). Dette har fått bibelforskere til å spørre om han også kan være en sodomitt, noe som kan finne gjenklang i vår tid. (1.Mos.19,4-5.Rom.1,18-28).

I Dan.7,25 sies det også om Antikrist: “Han skal tale ord mot Den Høyeste og undertrykke Den Høyestes Hellige, og tenke på å forandre tider og lov. Og de skal overgis i hans hånd for en tid og tider og en halv tid.”

Det er de siste 3,5 år av den 70 årukes trengselstid for Israel og nasjonene før hedningenes tid er til ende. (Dan.9,27. Luk.21,24).

Antiokus er prototypen på den kommende Antikrist, og vi finner store likhetspunkter dem imellom, bare det at Antikristens regime vil bli så mye forferdeligere i omfang, og karakteren av hans gjerninger så mye grusommere.