Utskrift

 Av Jostein Ulstein

Den 21. januar så hadde jeg pakket ryggsekken med fotoutstyr og skulle på fjellet kl 06.00 for å fotografere den totale måneformørkelsen.

Ei dårlig natt gjorde at jeg i stedet tok bilde fra kjøkkenvinduet da månen beveget seg ut av jordskyggen. Å fotografere månen kan være litt vanskelig. Når den skinner så er lyset mye skarpere enn en tror. Det er tross alt dagslys vi ser, eller rettere sagt gjenskinn fra solen.

Månen kan være et godt bilde på menigheten eller den enkelte av oss som tror på Jesus. Månen roterer også, men så godt tilpasset jordens rotasjon at den samme siden alltid vender mot jorden. Av og til så kommer jorden mellom solen og månen og da blir månen mørk.

Gud skinner på og i de troende.

Når verden kommer mellom oss og Gud, - når vi tillater at verden tar lyset bort fra livet vårt, så blir det mørkt. Sykdom kan ta bort lyset vårt for en tid, og det kan bli total formørkelse. Dette vet jeg litt om etter et liv med helseplager på mange plan. Det kan bli så mørkt at en ikke orker å leve lenger. Mine tanker går i dag til deg som har det slik.

Noen ganger er Guds veier langt fra hva vi hadde sett for oss. Han tar oss ut av arbeid, og når vi har kommet over ei kneik så dukkee en ny opp før vi aner det. Det er imidlertid mange løfter og sannheter vi trenger å bli minnet på, og da gjerne når vi er mellom prøvelsene slik at vi kan bli minnet på de når det stormer.

Vi leser om den blinde mannen i Mark. 8,24: Så kom de til Betsaida. Der førte de en blind mann til Jesus og ba ham røre ved mannen. Han tok den blinde i hånden og ledet ham utenfor landsbyen, spyttet på øynene hans, la hendene på ham og spurte: «Ser du noe?» Han så opp og svarte: «Jeg ser mennesker. For jeg skimter noe som ligner trær gå omkring.» Så la Jesus hendene over øynene hans igjen. Da klarnet synet. Han var helbredet og kunne se alt tydelig.

Dette er en spesiell historie. Hvorfor måtte Jesus ta med seg mannen utenfor landsbyen? Det er nok et par grunner til det, men av og til så tar Jesus oss med avsides for å gi oss hjelp. I andre tilfeller så tar han oss med avsides for at vi skal være andre til hjelp. La oss i alle fall kjempe med Gud i bønn til vi ikke lenger ser andre mennesker som trær.

Vi kjenner til fortellingen om Filip i Ap. 8,26: "En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning".

Det er lett å tenke hva i all verden Filip hadde på en øde strekning å gjøre. Kanskje lurte han selv også. Når vi er tilsidesatt og "øde" så la oss ha øyne og ører med oss. Og husk Gabriel sine ord til Maria: "Ingenting er umulig for Gud". La oss løfte blikket opp til Han som går i forbønn for oss, han fører oss ut av skyggen og inn i sitt underfulle lys.

Jesus sendte disiplene ut på Genesaretsjøen og viste at de ville få storm. En tur på en time tok flere timer.

Jesus hadde kontroll hele tiden. Han ble igjen og bad. Han ber for deg og slipper deg ikke.