Av Gustav Nielssen

Det var i storkrigens dager. Utenfor Marsteinen lå i snesevis av handelsfartøy som skulle over til England. Klumpet sammen så tett det lot seg gjøre, lå de der med dampen oppe. Men ingen gikk – fordi ingen torde og ingen fikk lov til å gå. Utenfor lå havenes pirater, undervannsbåtene, klar til å gjøre ende på dem alle.

Å forsere faresonen alene ville være den visse død. Så lå de der og ventet. På hva? På konvoien. På engelske destroyere som skulle følge dem over og gjennom faresonen som våkne vaktskip på begge sider. Når de lå klar ved siden, gikk de. Skarpe øyne og åpne kanoner fulgte dem tvers over.

Den samme historie gjentar seg i mindre målestokk anno 1937 i Biskaia, hvor store krigsskip vokter mot fiendeinnblanding.

Bildet taler for seg selv. Det ligger en faresone foran seileren til den himmelske strand. Gud har tydelig sagt fra, at i selvsamme stund et menneske legger ut som frelst fra syndens og dødens landområde for å seile over til «hin side», vil det utenfor pynten ligge pirater ferdige til å gå løs på hver eneste seiler i den bestemte hensikt å ødelegge dem alle.

I samme øyeblikk det frelste menneske stikker til sjøs for å komme over, heises angrepssignalet fra det sataniske triumvirat, og hele atmosfærens falne åndehær kalles inn for å følge den nye seiler til motstand og ødeleggelse.

Hvis den lille seiler har tenkt på å komme over ved egen hjelp, kan hele seilasen gis opp med en gang. For å si det rett ut: Du vil aldri komme over. Hver eneste en av dine fiender er sterkere enn deg. Hvis du regner annerledes, begår du en feil for livet.

Nei, det er en måte å komme over på, frelst og bevart, og du kan komme over. Det er å gå inn i konvoien! Gud og hele hans forsvarsstyrke møter opp på siden av deg og sender deg denne hilsen:

«Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jes 41,10.

Og hvis du ikke gjennom stormen skulle ha hørt rett, lyder det igjen fra roperten:«Se deg ikke engstelig om!»

Det er nemlig det du gjør i den stund. Du har fått øye på en del av dine motstandere, merker dønningene fra storhavet der utenfor, og kjenner hvorledes stormkastene river i ditt lille skips takkalesje.

Du har all grunn til å være nervøs når du ser på «det hårde vær», og beregner din egen styrke og dine sjanser for å greie faresonen.

Det er nettopp dette den øverstkommanderende for vaktflåten vet om, og derfor lyder det med veldig styrke til deg: «Se deg ikke engstelig om!»

Hvorfor?

Fordi: Jeg er meddeg. Jeg styrker deg. Jeg holder deg oppe. Jeg hjelper deg.

Hovedsaken for din Herre og frelser er å få dine øyne vendt bort fra deg selv, dine innvendinger, dine vanskelige omstendigheter og den fiendtlige overmakt, og hen til ham selv, hans evne, hans forsvarsstyrke, hans tilsagn og hans styrke til å innfri det han har lovet.

Derfor går det igjen et telegram ut til alle skipene som ligger mellom patruljeskipene:

- Når du går gjennom vann, så er jeg med deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, når du går gjennom floder, skal de ikke overskylle deg.

- Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.

- Ingen skal holde stand for ditt åsyn alle ditt livs dager. Likesom jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.

La meg få gi deg et par spørsmål, mens vi står der ved relingen og ser utover mot storhavet, der piratene ligger klar for å hugge inn straks flåten stikker til sjøs.

Husker du Peter, da han så på «det hårde vær»? Han begynte å synke.

Husker du Gehasi ved siden av den rolige profet, mens byen var omringet av fiender? En skjelvende, engstelig gutt. Husker du profetens bønn? Den lød så: «Herre, opplat guttens øyne at han må se!»

I dette lå hans trygghet. Det samme gjelder for deg.

Den himmelske vaktflåten ligger klar til å følge deg over faresonen.

Evangelisten mai 1937