Av Ivar Gjerdi

«Da han sto fram som menneske,fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset.» Fil. 2,7-8. Disse ordene av Paulus sier det meste om det påskens budskap vil si og hvorfor det måtte skje.

På Golgata ga Jesus Kristus oss en nåde som er for alle mennesker. Det ble skapt et lys i mørket. Kjærlighetens, sannhetens og rettferdighetens lys brøt fram.

«Det folk som bor i mørke har sett et stort lys, og for dem som bor i dødens skyggeland, har lyset strålt fram.» Matt. 4, 16.

Det var først på Golgata kors og ved den tomme grav at dette lyset kunne stråle fram i all sin herlighet. Hans død er vårt lys og liv. Det er Guds hjerte som stråler mot oss fra Golgata kors. «Det er mitt forhold til korset som avgjør min frelse», sier Hallesby.

Grundtvig angir noe av grunntonen i påskens evangelium: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid. Den har oss givet lyset og livet, lyset og livet i dagning blid.»

Gud viste seg å være den sterkeste. Ingen menneskelig makt kunne stanse hans planer eller sette bom for hans vilje. Jesus vil igjen holde påske med oss. Vi skal få oppleve kraften av hans oppstandelse.

Alle de fire evangelistene forteller at det var kvinner som kom til graven den første dag i uken. De oppdaget at steinen var rullet bort, og at graven var tom. Og de ble både forundret og forskrekket. Det at Jesus kunne ha stått opp fra de døde var nok en utenkelig tanke for dem. Heller ikke disiplene hadde forventet det. Og forskrekkelsen ble ikke mindre da de fikk se to menn, som spurte, «Hvorfor letter dere etter den levende blant de døde?» Da ble de minnet om det Jesus hadde sagt i Galilea, at han skulle lide og dø, men oppstå på den tredje dag. Kvinnene skynder seg tilbake for å fortelle hva som hadde hendt, men blir møtt med skepsis. Evangelistene har noe ulike fremstillinger om den forvirring som rådde, og hva kvinnene egentlig hadde sett og hørt. Det Jesus hadde sagt om det som skulle skje hadde gått alle hus forbi. Oppstandelsen kom derfor fullstendig overraskende.

Men Jesu oppstandelse står som noe av det viktigste og mest sentrale i den kristne tro. Paulus skriver, «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.»1. Kor. 15,14. Oppstandelsen var det avgjørende bevis for at Jesus var Guds Sønn. Ved at Gud reiser Jesus opp fra de døde viser han at han godtar forsoningsverket. Jesu død gir frelse for alle som tror. Oppstandelsen viser også at han for alltid har overvunnet døden. Jesus sier det slik til Marta: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» Joh. 11,25-26.

Det er også i dag det avgjørende spørsmålet. Jesus er oppstanden og han lever! Han vil bo ved troen i våre hjerter. «Må Kristus ved troen bo i deres hjerter og dere stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet.» Ef. 3,17. De som var først ved graven er trosvitner og veivisere for oss til sannheten.

«Se, Herren lever! Salig morgenstund!
Mørkets makter bever.
Trygg er troens grunn.
Jubelropet runger;
Frelseren er her!
Pris ham, alle tunger;
Kristus Herre er!»
E. L. Budry

«Å, la aldri noen sinne
korsets tre meg gå av minne,
som deg frelsens fyrste bar!
Men la kors og død og smerte,
tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har.»
B. G. Sporon.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»
1. Peter 1,3.