I den vestlige delen av Judea ørkenen ved Dødehavet finner vi Masada. Herodes den store ( 73 f.Kr- 4 e.Kr) bygget området til en festning med alle nødvendige fasiliteter.

Herodes var konge over Juda og har satt mange fotavtrykk etter seg i Israel. Han bygget Masada, Cecarea, Herodium og andre byggeprosjekter. Templet i Jerusalem tok hele 47 år å fullføre.

Utbyggingen av Masada tok 6 år. Det var forsvarsmurer, lagerbygninger, bolig for arbeiderne, vannsisterne, våpenhus, synagoge og et palass for Herodes selv. På toppen er det en flate på 600x300m2. Langs platået gikk en dobbel mur med mange observasjonstårn. Veien opp til Masada var en smal sti.

Under det jødiske opprøret i år 66-74 ble Masada et tilfluktsted for omlag 1000 jøder. Romerne kunne ikke markere noen seier, så lenge Masada var ubeseiret.

I år 74 begynte general Flavius Silva arbeidet med å ta Masada. 8 romerske militærleirer etablerte seg rundt fjellborgen og da jødene skjønte at den romerske overmakten blir for stort, ble det samling i synagogen hvor viktige besluttninger ble gjort.

Det ble her bestemt at det skulle gjøres et kollektivt selvmord. Valget mellom døden og romersk slaveri var enkelt. Alle menn skulle drepe sine hustruer og barn. Mennene skulle drepe hverandre med loddtrekkning og den siste skulle ta livet av seg selv. Antallet er 960 mennesker. Da romerne inntok borgen møtte de stillheten som bare døden kan gi. Men 2 kvinner og tre barn hadde gjemt seg og kunne i ettertid fortelle hva som var skjedd.

«Aldri mer Masada» er i dag et velkjent utrykk i Israel. Mye av synagogen, marmorgulvet i Herodes palass, murer og lagerrom er fortsatt å finne på Masada.

            Men fjellborgen er kjent lenge før Herdes gjorde dette til sitt vinterlige oppholdssted.

I Bibelen er det flere steder hvor fjellborgen er omtalt. Hver gang det nevnes er i forbindelse med Davids flukt fra kong Saul. «Og David lovte Saul dette med ed. Så drog Saul hjem, men David og hans menn steg opp i fjellborgen.» 1Sam 24,23. «Av gadittene gikk noen over til David i fjellborgen i ørkenen. De var djerve helter, krigsvante stridsmenn væpnet med skjold og spyd.» 1Krøn 12,8.

            Mange av Davids salmer er skrevet under flukten fra kong Saul, og kanskje Salme 63 er skrevet på Masada?  «En salme av David, da han var i Juda ørken. Gud! Du er min Gud! Tidlig søker jeg deg. Min sjel tørster etter deg, mitt kjød lengter etter deg i et tørt og uttørket land, hvor det ikke er vann. For du har vært min hjelp, og under dine vingers skygge jubler jeg.» Fra Salme 63.