Jerusalem har en mengde historiske bygninger og kjennemerker. Like innenfor Jaffaporten finner vi Davids tårn.

I dette området bygget kong Hiskia, Juda kongen, en mur med forhøyninger og oversikt både innenfor og utenfor bymurene. «Så tok Hiskia mot til seg og bygde opp igjen hele den muren som var revet ned, og bygde tårn på den.» 2.Krøn 32,5. I profeten Jesaias-boken leser vi at profeten var mye her hos kongen i Jerusalem.

Tårnet i dag er et av de tre store tårn som Herodes den store bygde. Et tårn var til minne etter Herodes bror, og ett til minne om Herodes andre kone, Mariame, og ett het Hippicus etter en god venn av kongen. Hele området har med Herodes palass med svømmebasseng, parkanlegg, trapper og murer som forteller om en luksuriøst tilværelse. Veggene rundt Davids tårn er fra Herodes rundt år 20 f.Kr. Han bygget ikke bare dette som en minnesmerke for seg selv, eller for å beskytte byen, men også for et vern og festning for sitt eget palass.

Etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, ble de tre tårnene bevart som et vitnesbyrd om befestningen er overvunnet og stedet ble brukt som oppholdssted for de romerske troppene. Da keiser Hadrian ødelagde Jerusalem i år 135, lot han en del stå igjen av det ene tårnet. Selve grunnmuren er fra Herodes tid, men det øverste laget ble bygget av Sulieman den store i 1540. I 1917 kom general E. Allenby inn Jaffaporten, og engelskmennene frigjorde Jerusalem fra Tyrkisk okkupasjon.

Davids tårn står der og steinene taler (Lk19,40) om Jerusalems historie gjennom mange tusen år. Området og tårnet har huset Judakongen, kong Herodes, romerske soldater og andre militære instanser gjennom tidene. I dag er det et museum som forteller hele denne historie som steinene forteller.

Grunnen til at det blir kalt for «Davids Tårn» er fra den bysantinsk periode (324-638 e.Kr) hvor de trodde at kong David bygget tårnet. Navnet er hentet fra Salomo: «Din hals er som Davids tårn, bygd til våpenhus. Tusen skjold henger på det, alle krigsmennenes skjold.» Høys 4,4.