Utskrift

Midt i juli måned finner vi dette året «Tisha Be’av». Det er en av de to mest alvorlige fastedagene i det jødiske året.

Tisha Be’Av, som betyr den niende Av, minnes Israel mange av de store tragediene i jødisk historie. I henhold til jødisk tradisjon ble både det første og det andre tempelet ødelagt på nettopp denne datoen med 655 års mellomrom. Selv om man først og fremst overholder fasten til minne om templenes ødeleggelse, skjedde altså mange andre tragedier i jødisk historie på nettopp denne dagen – kanskje mest kjent er utkastelsen av jødene fra Spania i 1492.

Den jødiske historikeren Flavius Josefus, skriver om templets ødeleggelse i år 70.  “Romerne sendte jødene på flukt, og de trengte seg helt inn til det hellige huset. Drevet av et voldsomt raseri tok en av soldatene noe brennende materiale. Snart sto flammene ut fra det innerste av det hellige huset, og tempelet ble brent ned uten keiserens tillatelse.”

Nedbrenningen av tempelet var bare begynnelse til Jerusalems ulykke. De romerske soldatene for snart gjennom byen og drepte alle på sin vei. Det skjer en massakre i Jerusalem, og Josefus forteller videre at ødeleggelsen av byen er så grundig at folk ikke ville tro at byen noen gang har vært bebodd. Det eneste som ble skånet var den vestlige delen av muren som hadde omgitt byens tempel. Den skulle minne jødene om hvilken straff som ventet dem hvis de skulle finne på å gjøre opprør igjen. Dette er Vestmuren.

Templet som ble ødelagt av romerne var 600 år gammelt. Frem til da hadde det stått nesten uendret i 500 år, helt til kong Herodes finansierte en stor ombygging.

Vestmuren er i dag for jødene det helligste stedet som er tilgjengelig for offentlig bønn.

Da Jerusalem kom under muslimsk herredømme i år 638, bygget muslimene Al-Aqsa-moskeen og senere Klippemoskeen på Tempelfjellet for å ære sin profet. 

I sin endetidstale tale på Oljeberget, forutsa Jesus templet og Jerusalems ødeleggelse. Bibelen forteller også at templet skal gjenreises på Sion og deres bedrøvelse blir vendt til glede og deres sorg til høytid.

«Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus...» Jes. 2,1.