Av Johnn Hardang

Det var i romjulen 2016. En av dagene, tidlig på morgenen, satte jeg meg i bilen på Knappskog for å kjøre til Bryne i Rogaland. Jeg visste at Trygve Vasvik, en av mine beste venner, var alvorlig syk.

Og hans datter hadde fortalt meg at han nå ikke hadde lange etappen igjen på livsreisen. På spørsmålet om han orket å ta imot besøk, var svaret et tydelig ja: Han ville gjerne at jeg skulle komme en tur. Også han hadde ting han gjerne ville snakke om.

Dette skulle bli den siste gangen jeg fikk møte Trygve Vasvik her i verden. Neste gang blir i himmelen hos Gud. 1.januar 2017 ble han forfremmet til herligheten. For meg ble dette avslutningen på et mer en 40 år langt vennskap. Og det var ikke vanskelig å svare ja på spørsmålet - om jeg kunne tenke meg å forrette i begravelsen, slik jeg noen år tidligere hadde gjort det da kona Anna døde. Jeg kommer ikke til å glemme den måten et overfylt Saron på Bryne tok farvel med denne hedersmannen på. En elsket bror og en tjener av Guds nåde hadde fullendt løpet.

Trygve Vasvik var født i 1925 på Bryne på Jæren. Han vokste opp i et hjem der faren Mathias Vasvik både var småbruker og gjorde tjeneste som forkynner i Den norske Santalmisjon.

Også hjemmet som Anna og Trygve bygde ble på alle måter et misjonshjem: Åpent og gjestfritt. Et hjem for alt Guds folk. Og et hjem som alltid sto åpent for Herrens forkynnere. Hvor mange predikanter som fikk seng, mat og varme i Anna og Trygves hjem, finnes det ingen oversikt over.

Trygve og Anna fikk to barn, Anne Brit og Inge Magnus, og etter hvert også svigerbarn, fem barnebarn og også flere oldebarn. Fremdeles er storfamilien Vasvik en misjonsfamilie av rang.

Trygve Vasvik var yrkesaktiv på flere områder: Han hadde i 24 år egen frisørsalong på Bryne. Han jobbet 18 år som industrifotograf på Brøyt, produsent av anleggsmaskiner og i 7 år i Elf Aquitaine Norge AS som audiovisuell koordinator.

Det er likevel i det frivillige arbeidet og gjennom sin positive og spesielle personlighet han satte de dypeste sporene. Trygve Vasvik var hele livet aktiv i det kristne arbeidet på bedehuset Saron på Bryne. Her var han en sentral medarbeider, både som åndelig leder og på mange praktiske områder. Han var engasjert i Rogaland Indremisjon, Det Vestlandske Indremisjonsforbund og i Kristen Muslimmisjon – for å nevne litt. Han var historisk interessert og hadde en god penn, noe som førte til at han fikk skrive en rekke jubileumsskrifter, både lokalt og regionalt. I tillegg reiste han selv omkring som fritidsforkynner, og var hele livet til stede på møter og stevner, bibelkurs og bibelcamping, årsmøter og generalforsamlinger. Trygve Vasvik fulgte godt med på det åndelige området, hadde klare og sterke meninger om mye, og var aldri redd for å stå fram med det han var overbevist om.  

Også for Bladet Evangelisten ble Trygve Vasvik en viktig medarbeider. Han var forfatter og hovedansvarlig for utgivelsen av to jubileumsbøker som kom ut da Bladet Evangelisten rundet 90 og 100 år. I en krevende situasjon for bladet da de plutselig sto uten redaktør, gikk Trygve Vasvik inn og tok redaktøransvaret i nærmere to år. Han talte alltid varmt for bladet, skaffet mange nye abonnenter og var alltid til stede på Evangelistens Bibelkonferanse og andre arrangementer i regi av bladet.

På det personlige planet hadde Trygve Vasvik også mange sterke egenskaper: Han var en god forteller og skapte alltid smil og glede rundt seg. Han hadde oppmuntringens nådegave, i likhet med hans gode venn gjennom mange år, Konrad Landro. Han elsket ungdom, snakket med dem og oppmuntret dem både til å lese og oppsøke det kristne fellesskapet. Han delte ut bøker og hefter og svarte aldri nei når et ungdomslag ba han komme for å holde andakt. Gjestfrihet og omsorg for andre mennesker har vi allerede nevnt. Det samme gjelder kjærligheten til det kristne fellesskapet og interessen for å høre god, bibelsk forkynnelse. Han var gjennom hele sitt liv en bauta i arbeidet for Bibelkurs i ulike deler av landet. Trygve Vasvik var genuint interessert i mennesker, og elsket å veilede andre mennesker inn i det som var blitt viktig også for han selv.

Trygve Vasvik var ikke blant dem som i mange år sto på Bladet Evangelistens lønningsliste. Men han brukte et helt liv i evangeliets og Evangelistens tjeneste. Slike folk fortjener både heder og ære.