Av Sigmund Måge

Sommeren er forbi, høsten er til ende, men vi er ikke frelst.  Jeremia 8,20

Vi nærmere oss november. Den herlige sommertiden ligger allerede langt bak oss. Og snart er høsten også over, og vinteren innfinner seg.

Vi hadde kanskje planer om å få gjort både det ene og det andre mens det enda var sommer. Og det vi ikke rakk, måtte vi i hvert fall få gjort i høst. Slik kan tiden gå ifra oss.

Når det gjelder praktiske ting, kan det gjelde viktige ting og noen ganger mindre viktige ting. Men når vi går over på den åndelig side, da er der ingen tid å miste.

Jeremia bruker metaforen om årstidene for å beskrive folkets situasjon. Han gjør seg solidarisk med sitt folk. Vi er ikke frelst! Selv hadde Jeremia det rett med Gud. Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Kapt. 20,7a. Men selv om  Jeremia selv var frelst - og kanskje nettopp derfor -  hadde han en dyp og sterk nød for sitt folk. Vi leser flere ganger at Jeremia gråt over nøden blant sine egne. Han kalles også for «Tåreprofeten».

Jeremia hadde et løfterikt budskap å forkynne. For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere framtid og håp. Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Kapt. 29, 11-13.

Folket måtte omvende seg – søke Herren av hele sitt hjerte. Hvorfor måtte de det? Svaret finner vi i kapt. 2, 13: For to onde ting  har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og de har hogd seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.

Israel som folk var i en fortapt stilling overfor Gud. Profeten Jesaja sier dette veldig klart; Ve meg! Jeg er fortapt, for jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor midt iblant et folk med urene lepper. Jes. 6,5.

En av de sterkeste beretninger om  omvendelse er fortellingen om den ene røveren på korset. I begynnelsen hånet begge røverne Herren (Mat. 27, 44). Men den ene omvendte seg, og klart og tydelig; søkte han Herren av hele sitt hjerte. Hva var det spesielle med denne ene røveren? Lukas gir oss svaret i kapt. 23 - i versene 40-44.

1. Han erkjente sin synd: vi får det vi fortjener.
2. Han forsto og erkjente at Jesus var Frelseren. Han har ikke gjort noe galt.
3. Han påkalte Ham. Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike.

Mange har gått ut av livet med en visshet om at de går hjem til Jesus. Men ikke så mange har fått høre fra Jesu egen munn: I dag skal du være med meg i Paradis. Det er sagt og med rette: «Røveren ba om en tanke – han vant et paradis».

Så enkelt er det å bli frelst, men samtidig så vanskelig. Vanskeligheten ligger ikke hos Gud, men hos oss fortapte syndere. Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne samler  kyllingene sine under vingene. Men dere ville ikke. Mat. 23, 37b.

 Altså er det vår egen vilje som hindrer oss. Vi er skapt med en fri vilje. Vi kan velge å følge Jesus, og vi kan velge å la det være. Det siste ender i katastrofe. Hvordan skal da vi unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Heb. 2, 3a. Det hang to røvere  ved siden av Jesus. Den ene omvendte seg. Det står ingen ting om at den andre gjorde det – snarere tvert imot. Det virker som om han fortsatte å håne Jesus. Med andre ord: Han ringeaktet den store frelse som var innenfor rekkevidde.

Men er ikke dette litt for lettvint? To røvere! Begge skyldige - både overfor samfunnet og overfor Gud. Så langt vi vet - den ene går fortapt og den andre blir frelst. Det er hjertets innstilling til frelseren Jesus som er avgjørende.

Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham,dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. Johs. 1, 11-12. Og i Peters viktige tale til Det høye råd, sier han: Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.Ap.gj. 4,12.

Må alle som leser denne artikkelen gjøre det rette valg. Gjør det før vinteren kommer og det blir for sent.