Utskrift


Purimfesten i Israel feires dette året 17-18.mars. Sammenliknet med de fleste andre jødiske høytider er Purim en “liten fest”, men den har stor plass i det jødiske folkets hjerter. Høytiden blir markert med glede og begeistring,- og barn og vokse tar del i feiringen.

Esters bok i Bibelen er 2500 år gammel. Den handler om jødene i det persiske rike. Der fortelles det om den onde Haman som ville utrydde alle jøder i det persiske riket og om den jødiske dronning Ester som reddet sitt folk ved hjelp av sin onkel og fosterfar Mordekai.

Grunnen til at Haman ville gjøre dette, var at Mordekai ikke ville bøye seg for Haman. Alle skulle tilbe Haman når han kom og gitt ut av kongsgården.

Haman hadde kastet lodd og besluttet at alle jøder skulle drepes på den 13. Adar. Navnet “pur” betyr lodd. Perserkongen brydde seg lite med hva Haman gikk i gang med.

Ester var dronning og hadde skjult sin jødiske identitet. Onkelen sier til Ester: «Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unna, fordi du er i kongens hus. For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om det ikke er nettopp for en tid som denne at du har fått dronningverdigheten?» Ester 4,13.

Ester gikk inn i bønn og faste. Det ble ikke noe av Haman sine onde planer og i stedet for en stor massakre av jøder ble Haman hengt i den galgen han hadde tiltenkt Mordekai. Purim derfor en festdag – dagen da fienden ble overvunnet.

Festen blir markert over hele Israel. Selv ortodokse jøder reiser på besøk til hverandre, og alle, særlig kvinnene, plikter å høre opplesningen av Esters bok. Man har spesiell mat knyttet til festen: Hamans lommer eller Hamans ører, trekantede kaker, er særlig populære. Gatene i Israels byer er fulle av utkledde barn, små soldater, dronninger og Mordekai med skjegg.

Det har vært gjort tiltak både før og etter jødehateren Haman. Salme 83 er aktuell: «De som hater deg, løfter hodet. Med svik legger de hemmelige planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom, la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen lenger minnes Israels navn! For med ett hjerte rådslår de med hverandre, mot deg inngår de pakt.»  

Salme 121 er like aktuell: «Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.»