Av Eivind Flå

 «Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer.» (Fra Davids siste ord, 2 Sam 23,4)

Vi lever en mørk og vanskelig tid. Verdenssituasjonen har endret seg dramatisk på få uker. Mange er urolige og redde. Vi kan spørre: Hva ønsker Herren å si oss? Da må vi se etter der han har talt til oss: I Bibelen. I Joh 14,1 gir han oss råd: «La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg!» Lever du uten Jesus, da lever du farlig. I dag er frelsens dag! Akkurat nå er nådens tid! I dag er Herren å finne. I morgen kan det være for sent. I Jes 55,6 lyder det klart og innbydende: «Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!» Det er sant slik vi synger: «Vi vet intet om i morgen, vi vet bare om i dag.»

I 2 Mos 20,11 står det: «For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen.» I skapelsesberetningen, i 1 Mos 1, lyder det seks ganger: «Og det ble aften og det ble morgen.» Altså først aften, så morgen. Dette er litt annerledes enn vi tenker. Bibelens måte å beskrive døgnet på, er at det begynner så snart solen er gått ned, og de første stjernene viser seg på himmelen. Ordene fra 1 Mos 1 gjør seg også gjeldende når det gjelder vår historie. Etter syndefallet kom natten. Generasjon etter generasjon har det sett ut som om natten aldri skulle ta slutt. Håpet har likevel alltid vært at dagen vil gry, at det vil bli slutt på den kullsvarte natten. Vi er født med en lengsel tilbake til Eden, som Adam og Eva måtte forlate.

Thor Stenseth var redaktør i Bladet Evangelisten fra 1956 til 1970. Han er forfatter av denne rike sangen om Jesu gjenkomst: «Det gryr mot dag, se natten er snart omme, en evig glede venter Jesu Kristi brud. En herlig morgen uten skyer snart skal komme, da er vi hjemme og skuer Gud.» Bakgrunnen for disse linjer finner vi bl.a. i Rom 13,12: «Det lir med natten, det stunder til dag.» I Jes 22,11 spør profeten: «Vekter! Hvor langt på natt? Vekter! Hvor langt på natt?» Når vi ser alle Bibelens profetier som går i oppfyllelse, ikke minst når det gjelder Israel, tyder alt på at vi er i avslutningen av natten. Bibelens budskap er klart. Natten er ikke det siste! Det kommer også en morgen – en morgen uten skyer!

Henry Albert Tandberg skrev det slik i 1928: «Se, han kommer, han som alle verdens floker løse kan, fredens morgen uten skyer bryter inn! Ja, han kommer for å sette alle ting i rette stand! Jeg vil lytte etter lyden av hans trinn.»

I forbindelse med at det blir morgen, møter vi morgenrøden. Før morgenrøden da er det mørkt. Etter morgenrøden er det lyst. I Joh. 1,9 står det om Jesus at han er «det sanne lys som opplyser hvert menneske». Jesu inntreden i denne verden er nettopp å betrakte som en soloppgang fra det høye. Før hans komme var det mørkt, etter hans komme ble det lyst. På Golgata utbrøt Jesus i vårt sted: «Det er fullbrakt!» Han som er verdens lys, overvant mørket. Og det som skjedde historisk på Golgata, skjer også hver gang Seierherren fra Golgata får flytte inn og ta bolig ved troen i et menneskes hjerte.

Det er som Lars Oftedal skrev det i 1872: «Jeg gikk i blinde, jeg lå i døden, og mørkets fyrste holdt meg ganske fast. Da ropte jeg til min Gud i nøden, han frelste meg og mørkets lenker brast.»

Har du opplevd dette store brytningspunkt i ditt liv? Det er det viktigste av alle spørsmål. Lever du i mørket, eller lever du «etter morgenrøden» i samfunn med Jesus?

«Og det ble morgen.» Det gjorde det også på påskemorgen. Etter et tomt kors møter vi en tom grav. Jesus er stått opp og han lever! «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid.» I og ved oppstandelsen, ble det en ny morgen i denne verden. Oppstandelsens herlige morgen! Den er grunnlaget for vårt fremtidshåp. Uten Golgata og påskemorgen, hadde vi ikke hatt noe håp om at det skal komme en morgen uten skyer.

Merk deg også at før morgenen gryr viser morgenstjernen seg på himmelen. Hva vi kan vente når som helst, er at Herren kommer til lufthimmelen for å hente hjem sin brud. Vi venter på ham som sier i Åp 22,16: «Jeg er den klare morgenstjerne.» I Salme 30,6 står det: «For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde. Om kvelden kommer gråt som gjest, om morgenen er det frydesang.» Slik blir ordet oppfylt for siste gang: «Og det ble aften og det ble morgen.» Det ender med en morgen uten skyer for Guds folk!