Utskrift

 Av Kurt Urhaug

Elias Blix har gitt oss den kjente sangen: «No livnar det i lundar.» Sangen handler om våren, men den er mer en sang om pinsen.

«Så sende Gud sin Ande som dogg på turre jord. Då vakna liv i lande, då grøddast vent Guds Ord,» slik synger vi i vers 7. Det er også andre vers i sangen som har med Åndens varemerke og oppgaver. «Guds ord vel alltid lyser, Den sol gjeng aldri ned. Det hus som Anden hyser, Ligg støtt i ljos og fred,» synger vi i vers 4.

Bibelen forteller at en kristen er et tempel for Den Hellige Ånd. «Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.» 1Kor 6,19. «Men Kristus var tro som Sønn over hans hus. Og hans hus er vi, så sant vi like til enden holder fast ved frimodigheten og det håp vi roser oss av.» Hebr 3,6.

En kristen er et hus eller tempel for Gud. Og Guds Ånd bor i deg. Det er sentrale sannheter for en kristen. Det er også viktig at vi lar Guds Ånd ha tilgang til hele huset vårt, og at Ånden trives og at det er et åpent hjem for Guds rike og tjeneste. Alle kristne har Guds Ånd, og den vitner om en strålende fremtid. «Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere.» Rom 8,11.

Guds Ånd er stille i sitt vesen, men den er kraftfull i sin gjerning. Ånden gir levende håp og  har en oppstandelsens kraft når Guds basun lyder og menigheten løftes fra jorden og i sky. «Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser. Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» Fil 3,20-21. Elias Blix forteller om dette i sangen: «Då me med vigsla tunge, Med kjærleik heil og klår, Alt utan brest og sprunge Skal lova Herren vår.»

Hele våren er et tegn i tiden som forteller om livet, håpet og oppstandelsen. Vi kan undres over kraften til blomsten som kommer frem fra jorden etter en svart og kald vinter. Men så kommer varmen og solen. Planten vet at nå er tiden kommet, våren er her og den strekker seg og løftes mot lyset. «Det er vel fagre stunder når våren kjem her nord Og atter som eit under Nytt liv av daude gror.»

Hele denne tiden mellom påske og pinse blir vi minnet om kraften i skaperverket. Det vitner om livet og håpet. Når det skrives i sangen: «Så sende Guds sin Ande som dogg på turre jord. Då vanka liv i lande, Då grøddest vent Guds Ord,» - så er det Åndens kjennetrekk.

Dogg er noe som kommer i det stille og gjør en viktig gjerning. Vi kan se at dogget kommer på markene eller hagemøblene, men vi hører det ikke. Men gresset blir fuktig, og jorden får næring til vokster og frukter. Det er slik Herren vil være for Israel. «Jeg vil være som dugg for Israel. Han skal blomstre som en lilje, og han skal slå røtter som skogen på Libanon.» Hos 14,6.

Dugg fra Hermon
Det samme blir omtalt i Sal 133,3: «Det er som Hermon-dugg, som flyter ned på Sions berg. For der har Herren satt velsignelsen, liv til evig tid.»  
I den nordlige delen finner vi Hermon fjellet i Israel. Her er det snø på toppene, og det skaper temperaturforskjeller ved foten av fjellet. Det blir dugg og fuktigheten får betydning for hele landet Israels Gud har gjeve jødene. I den sørlige delen av landet med Negev ørken og tørre områder, gjør nattedugget sin gjerning til planter og grønnsaker. Det renner ned på Sions berg...

Guds Ånd kommer ikke som regnet og torden, -med bulder og brak, men det er dugget som gjør sin virkning og gjerning i det stille. Det blir vokster og frukter i den kristnes liv (1Mos 27,28). 

Det på Sions berg Herren har satt velsignelsen, til evig tid. Her er Golgata høyden og Jesu kors. Her viser Gud sin rettferdighet og kjærlighet. Det hele er en kontrast til verdens kulde og mørke. La Gud med sin Ånd fukte ditt liv med velsignelser og frelsesgoder – Herren er rik nok for alle, også for deg!