Av Ivar Gjerdi

«En av fariseerne innbød Jesus til å spise hos seg, og han gikk inn i fariseerens hus og tok plass ved bordet. Nå var det en kvinne der i byen som levde et syndefullt liv. Da hun fikk vite at Jesus lå til bords i fariseerens hus, kom hun dit med en alabastkrukke med fin salve. Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt.» Lukas 7,36-38.

Fariseeren Simon har innbudt Jesus til å spise hos seg. Jesus tar imot innbydelsen og tar plass ved bordet. Man kan undre seg over at han ville ta inn hos denne egenrettferdige mannen. Men det er ikke tilfeldig at dette skjer. En helt ukjent kvinne der i byen med et syndefullt og brokete liv bak seg, hører om dette, tar med seg en alabastkrukke med salve og oppsøker fariseerens hus, og begynner straks og ta hånd om Jesus. Hun fukter føttene med tårer, tørker dem med håret, kysser føttene og salver dem. Han som hadde innbudt undret seg nok over det skjedde, «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv.» Men Jesus stiller seg på kvinnens side. Han lar henne gjøre det hun ønsker, og han lar seg berøre av henne. Versene 36-50 omhandler det som her skjedde.

Ved å gå inn i hennes livssituasjon får Jesus hjulpet henne ut av isolasjonen og hennes opplevelse av utnyttelse og fordømmelse, og kan proklamere at syndene hennes var tilgitt. Hun kunne gå i fred. Jesus ser hennes kjærlighet og oppriktige tro, og kan si til henne: «Syndene dine er tilgitt - Din tro har frelst deg!» Hun kom ikke med noen muntlig bekjennelse, men hun kom til Jesus i tro, og det var en fullverdig syndsbekjennelse. Jesus visste alt om henne. Jesper Krogedal synger: «Du visste alt om meg før du kalla og ga meg plass ved nådens rike bord.»

 Vi har på den ene siden den lovkyndiges hykleri, på den andre kvinnens oppriktighet, ydmykhet og tro. Vi er alle syndere som hver dag må få nåde til å leve i tilgivelsens rike. De andre ved bordet ble enda mer forundret: «Hvem er han, som til og med tilgir synder?»  Jesus svarer ikke eksplisitt, men synderens omvendelse er åpenbar for alle og viser at Jesus kan forvandle hjertene.

Kvinnen lærer oss sammenhengen mellom tro, kjærlighet og takknemlighet. Hennes mange synder er tilgitt, derfor elsker hun mye. Verten denne dagen gjør en ynkelig figur. Jesus uttrykker skuffelse over måten tok imot ham på. Men også Simon må innrømme at det er den som er blitt ettergitt mest, som elsker mest. Det er troens rop til Gud som preger det som skjer, og vi opplever Jesu grensesprengende virksomhet og hans store omsorg, kjærlighet og makt til å sette syndere i frihet.

«Det eneste håp som jeg eier det har jeg o, Jesus, i deg Jeg bringes til ro, ved enkelt å tro at du døde på korset for meg.» Øivind Fragell.