Av Sigmund Måge

Ham elsker dere, enda dere ikke har kjent ham. Ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere fryder dere med en usigelig og herliggjort glede, når dere vinner fram til endemålet for deres tro; sjelenes frelse. 1. Peters brev 1, 8-9

Apostelen Peter kjente Jesus godt. Han hadde møtt ham og vandret sammen med ham gjennom hele Jesus sin offisielle tjenestetid. Han var vitne til alle undergjerningene Jesus utførte.

Herren gav dessuten Peter en spesialoppgave; han overtok himmelrikets nøkler (Se Mat. 16,19). Disse nøklene brukte Peter da han åpnet himmelriket for jødene på pinsedag (Ap.gj. 2,14-47) og for hedningene i Kornelius sitt hus (Ap.gj. 10, 34-48).

Omkring tretti år senere skriver Peter brev til de troende i forsamlingene rundt om i Lille Asia. Disse var vunnet for Herren gjennom apostlenes forkynnelse. Her var Peter sentral og ikke minst Paulus.

Felles for disse troende var at de aldri hadde sett eller møtt Jesus rent fysisk. Det hadde derimot Peter. Han hadde sett Jesus i virksomhet, sett at han døde på korset for våre synder og sto seirende opp fra graven. De troende i Lille Asia hadde ikke sett dette, men de trodde det apostlene forkynte. Og her er det Peter gir dem oppmuntrende ord i sitt brev: Ham elsker dere, enda dere ikke kjent ham. Ham  tror dere på, enda dere nå ikke ser ham.

Det som gjaldt for mottakerne av Peters brev, gjelder også for oss i dag.  Vi ser ikke Kristus fysisk, men vi ser ham i Ordet ved hjelp av Den hellige Ånd. I sin avskjedstale til disiplene sa Jesus at han skulle gå bort. Men han sa også at han skulle sende Den hellige Ånd til dem. Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne for dere. Johs. 16,14. Det er alene ved Den hellige Ånds hjelp at vi i sannhet kan se Jesus i Ordet.

Selv om vi ikke ser at Jesus er fysisk blant oss, ser vi virkningene av hans åndelige nærhet. Mennesker blir totalt forvandlet.  Rusavhengige blir rusfrie, brutale personer blir milde og vennlige - for å nevne noe.

Paulus var et utvalgt redskap for Herren. Han fikk et synlig og hørbart møte med Jesus ute på veien til Damaskus (Se Ap.gj. Kapittel 9). Et slikt personlig møte med Jesus var nødvendig for at Paulus skulle kalles apostel (Se 1. Kor. 15, 7-8

Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.  2. Kor, 5,7. Dette er et åndelig prinsipp for vår tid. Vi gleder oss over ting som skjer som svar på bønn. Men vi er ikke avhengige av synlige tegn. Vi tror fordi Det står skrevet.

I Bibelen møter vi også uttrykket; Den usynlige Gud. (Se Kol. 1,15 og 1.Tim. 1,17) Men selv om Gud er fysisk usynlig som person, er hans gjerninger meget synlige. Skaperverket taler tydelig om en allmektig Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. Johs. 1,3

De som forkaster Gud som skaper, prøver å forklare at alt er blitt til ved tilfeldigheter.

Hva svarer Gud på slike påstander? Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. Salme 2,4.

Paulus gir dette svaret: For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og guddommelighet, har vært synlig fra verdens skapelse av. Det kan kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning. Rom. 1, 19-20.

På dommens dag ved Den store hvite trone vil gudsfornekterne stå uten unnskyldning. I sin vantro forkastet de Gud – nå vil han forkaste dem.

Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn som er i Faderens favn, han har forklaret ham. Johs. 1, 18. Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte framfor enhver skapning. Kol. 1,15.

Slik vi lærer Jesus å kjenne gjennom de fire evangelier, slik er Gud. Han er kjærlig mot den angrende synder, men streng mot den hovmodige hykler.