Av Sigmund Måge
Vi er på vei inn i adventstiden. En tid hvor vi på særlig vis ser fram til å markere Jesu første komme til vår jord. Inkarnasjonen – dette at Gud ble menneske – er så absolutt verd å markere. Dette var Guds store og eneste frelsesplan - bestemt før jord og himmel var skapt. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han åpenbart ved tidenes ende. 1. Pet. 1,20
Av Ivar Gjerdi
Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som består og gir evig liv, den som Menneskesønnen vil gi dere.» Johannes 6, 26-27.
Nå er tiden for høstregnet kommet til Israel. Oktober måned gir glede og begreistring når regnet kommer på den tørre jorden. Det har vært flere måneder med tørke, sand og støv. Derfor er gleden stor når det blir væromslag. I Norge kommer den første snøen like overraskende og gir utfordringer med glatte veier hvert år. På samme måten blir veigrepet et utfordring i Israel når støvete asfalt får det første vinterregnet.
Av Edvard Foss
Det er i Lina Sandell sin kjente sang, på nr 49 i sangboken vår, vi finner sangstrofen «jeg har en broder ved Guds side». En sang hun skrev i 1861, 29 år gammel. Det er altså ikke en eldre kristens vitnesbyrd etter et langt liv med Gud, om hvor rik det er å være frelst, vi leser, men en ung kvinnes erkjennelse av hva hun har i Jesus. Sangen begynner med en bønn, «O Jesus åpne du mitt øye, så jeg kan se hvor rik jeg er». Så fortsetter den med sju «Jeg har», før den avsluttes med nok en bønn. «O Jesus Krist forøk meg troen, så jeg kan se min herlighet». En bønn om ikke bare å vite om det en har i Jesus, men om å «se» det. Det vil si leve i erkjennelse av at slik det nevnes i disse sju «Jeg har», slik er det for et Guds barn. Bibelen, «faktaboken» bekrefter det.
