av Lars Rustbøle
«Fra arkivet februar 1939»
«Det er bare et skritt mellom meg og døden.» 1Sam 20,3.
Det fortelles om en fritenker som gikk sammen med en prest. Fritenkeren hadde morro av å drive gjøn med teologen, samtidig som han ville prøve å sette ham fast ved sine spørsmål.
"Jeg liker godt å vite avstanden til det sted jeg skal til, sa fritenkeren. De kan ikke være så snill å si meg hvor langt det er igjen til helvete?"
"Jo, det skal De snart få vite" sa presten i det han så på klokken. "Dersom De døde nå, så vil De være fremme på mindre enn et halvt minutt."
Det var kun et skritt igjen!
Et skritt er ingen lang vei. Vi tar skrittene ut som noe selvfølge uten å legge merke til dem. Men skrittet som David snakker om, er så alvorlig at alle bør tenke på det. Det fører en like inn i evigheten, inn til det sted som en valgte i livet
Av Eivind Flå
Luk 24,6: «Han er ikke her, han er blitt reist opp!»
I 1 Kor 15 leser vi at Jesus døde for våre synder, ble gravlagt og oppsto på den tredje dag etter skriftene. At Jesus sto opp fra de døde er altså en hovedsak i Det gamle testamente. Jesus sier i Joh 5,39: «Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.» Og i Luk 24 sier han at «alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene.»
Hele Skriften er innåndet av Gud – og kan ikke gjøres ugyldig. Gud våker over sitt Ord, slik at alt går i nøyaktig oppfyllelse. I Josva 21,45 står det: «Ikke ett ord slo feil av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen.»
Noas ark- og påsken
Når det gjelder Jesu Kristi oppstandelse, finner vi et bemerkelsesverdig forbilde i beretningen om Noas ark. I 1 Mos 8,4 står det: «I den sjuende måneden, på den syttende dagen i måneden, ble arken stående på Ararat-fjellene.»
Av Asbjørn Kvalbein
Fra en nyttårssamling i England
Fire menigheter i en storby i England samarbeidet. Tre av dem holdt til i områder med vanskelige sosiale forhold. Den fjerde menigheten besto av vellykkede mennesker med god økonomi, og de støttet arbeidet i de tre andre menighetene.
Like etter nyttår var det tradisjon at de alle hadde en felles gudstjeneste med nattverd. Blant de mange som deltok, var det flere som hadde spesielle vanskelige bakgrunner, men som var blitt omvendt til Jesus og et nytt liv – blant annet tyver og ranere. Nå knelte de ved siden av hverandre, de vellykkede og de med en mørk fortid.
Ved en slik anledning så presten en tidligere ransmann knele ved siden av en dommer i Englands rettsvesen. Det var faktisk denne dommeren som i sin tid hadde dømt raneren til sju års fengsel.
Av Ragnhild Gjerdi
Det er et spørsmål som vi alle bør være opptatt av.
En viktig forutsetning for å være en kristen er jo at en har sagt ja til å følge Jesus.
Når vi har lært Jesus å kjenne fra Bibelen, og Ordet har gitt oss sannheten, så forstår vi at det betyr mer enn å ha hørt om navnet Jesus.
Det er altså ikke nok å vite om navnet.
Vi må lære ham å kjenne.
Den kunnskap vi trenger må vi ta imot i Ordet, bønnen og samfunnet. Hvorfor er det så viktig? Bibelen forteller oss hvorfor Jesus kom til vår jord, hvem han var og hva han gjorde for oss.
av Steinar Handeland
Gud gav Israelsfolket sabbatsår og jubelår for landet. Hvert 7. år skulle jorden hvile og de fattige skulle få høste det som grodde det året.
Men Israelsfolket brydde seg ikke om sine sabbatsår, og Gud samlet opp de 70 årene og lot Israelsfolket få 70 år i fangenskap i Babylon, til påminnelse om sin ulydighet og synd.
Jubelåret kom hvert 50-ende år og skulle markeres spesielt for Jerusalem og har betydde mye i Israels historie.
På samme måte er det i vår tid.
a)I 1917 ble Jerusalem befridd av general Allenby for 400 års fangenskap av tyrkerne i det Osmanske Riket.
