Av Sigmund Måge
En av disiplene, han som Jesus elsket, satt til bords ved Jesu side.
(Joh. 13, 23)
Han som Jesus elsket... (Joh. 20,3b)
Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren! (Joh. 21, 7a)
Av Siegfried Luikert
Det er fredag ettermiddag, den 14.mai 1948. Snart begynner Sabbaten i den unge byen Tel Aviv ved kysten av Middelhavet.
Dette året har Israel sabbatsår. Det er Israels Gud som gir dette budet til folket. Jorden skal ha et hvileår. Det er ikke regjering eller religiøse ledere som kommer med denne ordning, men den er omtalt i 2 Mos 23, 10-11. «Seks år skal du tilså ditt land og høste grøden, men i det sjuende året skal du la det hvile og ligge, så de fattige blant ditt folk kan ete av det. Og det de lar ligge, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.»
Av T. Foss-Johnsen
«Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg, dine murer står alltid for meg.» Jes 49,16.
Av Jan Veiby
«For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted» Mark. 10,45.
