Hvorfor taler Bibelen om en fredstid på tusen år, og ikke en tid på 500 eller 800 år? Jo, fordi tusen år er en dag i Herrens øyne. Tre tusen år (tre dager) fra pinsedag, har Herren tilmålt en frelsestid for alle mennesker og nasjoner før enden kommer (Matteus 24,14), og Gud skaper en ny himmel og en ny jord.
De «siste dager» som Joel taler om har Gud fastsatt til Åndens utgytelse over menneskene, samt forkynnelse av «evangelium om Riket», der Messias synlig skal bli æret og få kongemakt over Israel, hyllet og tilbedt av folkeslagene. Det vil da bli de gjenopprettelsens tider for Israel som profetene har talt om.
De siste tusen år under kongen Yeshua Messias blir en spesiell tid da Gud tar seg av Israel og velsigner sitt folk og gir mangedobbelt igjen for den forfølgelse og urett de har lidd. Hoseas sier: «Han vil gjøre oss levende igjen etter to dager (to tusen år fra Jerusalems ødeleggelse); på den tredje dag (etter ca. totusen år) vil Han oppreise oss, og vi skal leve for hans åsyn» (Hoseas 6, 1-3). «Tusenårsriket» eller Fredsrike, blir en herlig fredstid for Israel og nasjonene.
Også i denne gylne tidsalder vil menneskene synde og trenger Guds dyrebare nåde. Menneskenes synd og ulydighet blir ikke uten straff. Profeten Esekiel sier litt om denne straff som kan bli ganske hård. Folkeslag vil komme til å lide under tørke og matmangel på grunn av regn (Sak.14,16-20). Vi ser at selv om fred og harmoni dekker hele jorden, vil menneskene synde mot Gud. Kongen, Messias – må styre folkene som gjør opprør med jernstav (Salme 2,9-12). Derfor må straff, dom og død også herske i denne herlige tidsperiode.