I 5M 19:21 gir Gud denne loven »:Du skal ikke spare noen: Liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.» Redningen for drapsmannen den tiden var fristedet, der ble han berget.
For oss nå i Nådens tid sier Guds ord: «Alle har syndet og står uten ære for Gud«. Rom. 3, 23, men Jesus døde i vårt sted og vi ble fri. ”Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike.” Kol 1:13
Sangeren utrykker gleden i dette: Jeg tilflukt hos Jesus har funnet, en tilflukt i glede og sorg, og videre: Å fly til den fristaden skjønne der Frelserens korsmerke står. Barmhjertighet der du skal finne, forløsning i blodet du får.
Vi skal nevner to fristeder som vi synes viser noe om Guds ledelse av sitt folk.
Kedes
Det betyr et hellig sted. Byen lå i Øvre-Galilea, nord i landet hvor den jødiske befolkningen var sterkt oppblandet med hedenske tilstander, Sebulons land og Naftalis land, hedningenes Galilea Jes.4:14. «– dem som satt i dødens land og skygge.» Matt 4 17.
Jesus virket også her i nordvest landet som ble kalt for hedensk befolkningen Mattes 15, 22.
Dette medførte at flere var engstelig for at jødene skulle miste sin religiøse og nasjonale egenart. Her ble det et fristed plassert – for landets hedninger.
Situasjonen for mange mennesker som vi møter, gir også inntrykk av den samme tilstanden. Mennesker som sitter i mørke, og lever på skyggesiden. Hedninger som lever uten Kristus.
Mange av dem er vel utdannet i kunnskap på flere områder. Kommer du i samtale med disse, så benekter de at det finnes noen gud og noe liv etter døden finns ikke.
Paulus skriver til Efesermenigheten: «Dere var uten håp og uten Gud i verden. Ef.2,12. Disse må vi prøve å nå med budskapet om Jesu frelse, «fristedet Kristus». Kall dei inn, kvar stakker synder, la dei ikkje ute gå! D`er så mørkt og vondt i verda, livd hos Jesus kan dei få, sier sangeren.
Sikem
Betyr: støtte, skulder.I Efraims fjelland. Samaria, nord-rikets hovedstad, i dag Nablus. Der var det religiøse og politisk sentrum. Deres religion var blandet med hedensk kultur. 2. Kong.17,11. «De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder» v.32-33.
Her vokste de opp under religiøst og politisk innflytelse, og der fikk også avgudsdyrkelsen fast fot. De bygget også et praktfullttempel for Ba`al. 1. Kong 16,32.«De fryktet Herren, men dyrket også sine egne guder« v33.
Paulus var i nød for sitt religiøse folk han gikk i blant og skrev: Brødre, mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst. Rom10,1. Vi merker oss deres religiøse aktivitet ikke var nok til frelse for Paulus skriver: «— kunne jeg bare vekke mine frender etter kjødet til nidkjærhet og få frelst noen av dem.»11,14.
En form for religiøsitet blandet sammen med denne verdens gud frelser ingen.
Måtte vi be om å få samme nød for vårt religiøse folk som vi går sammen med, de som denne verdens gud har forblindet. Må vi få kraft til å vise dem veien til Fristedet Jesus. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud (2. Kor. 5:20)