Vi lever i syndefallets verden (del 3)
av Stig Andreasson
Opprøret i paradiset fikk katastrofale følger.
Menneskene mistet retten til det jordiske paradis og mistet også den intime kontakten med Gud. De døde ikke legemlig med en gang, men de ble rammet av den åndelige død, som nettopp betyr at kontakten med Gud blir brutt.
Selve jorden ble rammet av en viss grad av forbannelse på grunn av syndefallet. ”Torner og tistler skal den frambære for deg”, sa Herren. Senere ville også menneskene møte den legemlige død. ”For støv er du og til støv skal du vende tilbake”, lød Herrens Ord.
Bibelen sier også at syndefallet gjorde noe med hele menneskeheten som en samlet enhet. Det har vært store debatter om det man kaller ”arvesynd”. Bibelen sier følgende: ”I synd er jeg født”.(Salme 51:7) ” Hva er et menneske at hun skulle være ren?" (Job 15:14) ”Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg” . (Pred.7:29)”Likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden på grunn av synden, og døden slik trengte gjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle”. (Rom.5:12) Vi har alle en av synden besmittet natur.
Gråtemuren
Jerusalem-dagen er til minne om gjenforeningen av byen under seksdagerskrigen i 1967.
Den feires fra tirsdag kveld den 23. mai til onsdag kveld. I år er det 50-årsjubileum for gjenforeningen av Jerusalem. Dette ble en gjenforening mellom landet og byen, og mellom folket og drømmen.
Da jødene stod ved Gråtemuren var det jubel og glede. Forsvarsministeren Moshe Dayan stod ved den gamle solide muren som utgjør fundamentet fra templet ved Jesu tid, og sier: «De israelske forsvarstyrker har i dag befridd Jerusalem. Vi har forent den herjede byen, Israels hovedstad. Vi har vendt tilbake til det stedet som er mest hellig av alle våre helligdommer, for aldri mer å skilles med den. Herfra strekker vi ut våre hender til de arabiske naboer for å slutte fred.»
Dette ble en gledesdag ved en gråtemur. Den Israelske statsministeren. Levi Eskol, står ved siden av Dayan og sier med beveget stemme: «Dette er en stor dag i vår historie!»
Herren er nær
av Jens Thomsgård
"Fra arkivet juli 1975"
«La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!» Fil 4,5.
Menigheten i Filippi blir minnet om den store sannhet at «Herren er nær!» Vi trenger alle denne påminnelse gjennom Guds ord. La oss derfor høre den og ta den til hjerte!
I hverdagen
Herren, Jesus Kristus er nær. Han er oss daglig nær. Han er ikke langt borte. Hver stund, hvert øyeblikk er han oss nær. Aldri vil han forlate sine. Aldri vil han slippe dem.
Jesus Kristus er «frelses-klippe» og «gledes-kilden». Du kan i sannhet glede deg i Herren, for din fullkomne frelse er i Ham. La «Ordet om korset» trøste og glede ditt hjerte. Den korsfestede og oppstandne er deg nær. Under alle livets forhold er han med deg.
DET MEST UOVERVINNELIGE KORS!
av Steinar Handeland
Denne verden har dessverre sett mange kors.
Som regel er det de fattige taperne som ender på et kors. Men slik var det ikke med Jesus, enda Skriften sier han var så fattig på jordisk gods at han hadde ikke det han kunne helle sitt hode til.
Men Jesus var annerledes, han var kongesønnen, Messias, verdens Herre! Det var bare et fåtall som skjønte det mens han levde sitt korte liv her på jorden. Det syndige, fordervede menneske, bød kongen et kors. Det skulle bli hans bortgang, utryddelse, trodde disse maktsyke, forherdede mennesker der de skrek: "Korsfest, bort med ham!" Hatet var ubeskrivelig mot Jesus, enda han bare hadde gjort det gode mot alle mennesker og hans undere viste at han var den han sa seg å være: Menneskesønnen, evig Gud, Fredsfyrsten.
Snart kommer Jesus tilbake til Oljeberget i stor makt og herlighet, da skal hvert øye se ham, også de som gjennomborret ham!
Hva forkynte Kristus?
av Johannes Daasvand
“Fra arkivet mai 1939”
«Fra den tid begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» (Matt 4,17)
Ordet om omvendelse går som en tråd gjennom hele Bibelen. Profetene forkynte det: «Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender! For jeg er Gud, og ingen annen.» (Jes 45,22)
Døperen forkynte det: «I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!» Matt 3,1.
Apostelen forkynte det samme budskapet: «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn...» (Apg 3,19)
Og her hører vi de samme klare toner fra Frelserens egen munn!
Hvorfor er det så om å gjøre at denne sannhet blir utropt? Hvorfor har omvendelsens ord så stor plass i Guds bok?
