Opplevelse eller Kristus
av Johs Kvalheim
"Fra arkivet september 1951"
«Jeg opplever så lite. Det er så vanskelig å holde fast på troen,» - sa en ungdom til meg.
Mange er på leiting etter større opplevelser med Gud. De har gitt seg over til Gud og tatt imot forlating for syndene. Men det er så lite vekst og lite frukt. Det ble strev, mye og alvorlig strev. Åndelig strev skaper åndelige trøtte mennesker.
Er du åndelig trøtt?
Noen er inne på en farlig linje. De er på vei bort til Sinai igjen. Selvlivet stikker fram på denne fine måten. De er nok enda i sin nådestand, men de har liten lykke i sitt kristenliv. De er opptatt av troen og seg selv.
Skjult i tordenskyen
Av Th. Munds
"Fra arkivet juli 1936"
«I nøden ropte du, og jeg fridde deg ut. Jeg svarte deg, skjult i tordenskyen, jeg prøvde deg ved Meriba-vannene. Sela.» (Sal 81,8.)
Det var Gud som var der. Og enn i dag er Gud i alle mørke skyer som kommer på et Guds barns himmel. Vantroen ser bare på det mørke og onde, og de midler som påfører det bitre, men troen ser Gud bak alt. Det kan vi se i vår bibel.
Det var sabeerne og kaldeerne som tok Jobs okser og asener og kameler. Det var lynild som brente fårene og stormen tok livet av hans barn, men Job så Gud bak det og sa: Herren tok! (Job 1,12-21.)
DE FØRSTE TING
av Jan Veiby
"For jeg overgav dere blant de første ting det som jeg selv mottok: At Kristus døde for våre synder etter Skriftene, og at han ble begravet, og at han oppstod på den tredje dag etter Skriftene," (1 Kor. 15,3-4.)
Paulus peker på tre ting som er vesentlig for menneskenes frelse.
1. Kristus døde. 2. Kristus ble begravet. 3. Kristus stod opp fra de døde.
Denne trefoldighet danner kjernen i evangeliet. Disse kjensgjerninger gir evangeliet frelsende kraft. Dette er "de første ting". De viktigste og grunnleggende frelsessannheter. Det som står i spissen, og som alt annet springer ut fra.
Bokstavens og Åndens gjerning
av Eivind Flå
2 Kor 3,6: «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.»
Pinsefestens dag er en stor frelseshistorisk begivenhet, og handler om Den Hellige Ånds komme på den jødiske høytiden shavuot. Shavuot betyr «femtiende», og omtales i 3 Mos 23,15-22 som en av Herrens høytider (Ukenes høytid). Den feires femti dager etter påske (hebr: pesach). Shavuot markerer begynnelsen på hveteinnhøstningen (se: 2 Mos 34,22), og er ellers for jødene en minnedag om hva som skjedde på Sinai, da loven ble gitt med bokstaver på steintavler. Når vi i 2 Kor 3,6 leser at «bokstaven slår i hjel», er dette derfor et annet uttrykk for lovens gjerning og vesen.
I Sydlandet
Våren i Negevørkenen er som et blomstrende teppe, yrende fugle- og dyreliv.
Ørkenen utgjør rundt 60 prosent av Israels samlede areal, men er hjemsted for kun ti prosent av landets innbyggere. Mangel på vann og et ubarmhjertig klima har gjort landbruk i det kuperte terrenget til en umenneskelig utfordring, men israelsk innovasjon i kunstig vanning har temmet Negev og ført til opprettelsen av mange kibbutzer.
Disse frodige områdene ligger strødd rundt i ørkenen, hvor vinden blåser fra Be’er Sheva i den nordlige enden, forbi Dimona og Mitzpe Ramon og ned til den aller sørligste spiss ved feriebyen Eilat. Underveis brytes ørkenens herredømme opp kun av en rekke småbyer, militærbaser og beduinlandsbyer. Nedbør er sjeldent (mindre enn 200 mm i året), men når regnet kommer, utløser det voldsomme flommer, som omdanner de mest gylne daler til faresoner for plutselig oversvømmelse, som feier vekk alt som står i dens vei.