Sangens vitnesbyrd
5. oktober
Sangens vitnesbyrd
Under en gruveulykke i England ble flere arbeidere levende begravd. Etter store anstrengelser hørte en etter noen dager en lyd der inne fra gruven. «Er det noen der inne?» ropte en av arbeiderne. «Ja,» kom svaret meget svakt. «Er du kommet til skade?» «Ja, føttene mine er blitt knust.» «Er du alene?» «Nei, Jesus er hos meg. Jeg lærte ham å kjenne her nede gjennom en sang som min mor lærte meg. Han vil bli hos meg til min sjel går inn i de evige boliger.»
Deretter sang han et vers fra «Klippe, du som brast for meg.» Dagen etter fant de ham. Hendene hans var foldet og ansiktet hans vitnet om en dyp, stille fred. Han var berget inn i fredens hjem.
Siste sang
4. oktober
Siste sang
I dag tar vi med litt mer rundt sangen: «Klippe, du som brast for meg.»
En av Londons beste sangere ble under verdenskrigen såret ved Marne. Han ble truffet av en kule, som trengte igjennom nakken og ble sittende fast i hans hals. Legen konstaterte at tungen måtte opereres bort om livet skulle reddes. Da svarte mannen: «Jeg har vært sanger i 20 år, og nå vil jeg gjerne for siste gang synge en sang.» Legen tillot dette, og den sårede sang «Rock of ages, cleft for me», «Klippe, du som brast for meg».
Det var det siste han kunne synge. Så sang han denne sangen som et sterkt vitnebyrd om sin tro.
Reddet i ellevte time
2. oktober
Reddet i ellevte time
En sønn var ikke frelst, og det var mors store sorg. Hun maste aldri på ham, men gikk bønneveien. Da sønnen ble sendt i krigen, sa mor: «Når du ligger ute på slagmarken, vil du da huske at du har en gammel mor på kne i bønn til Gud for deg?» En dag fikk hun vite at han var falt. Ordet «fortapt» runget i hennes ører, og anfektelse, tvil og fortvilelse la seg innover henne. Men ute på slagmarken kom sønnen mors siste ord i hu, tok imot og ble frelst. Dette måtte mor få vite. Med de siste krefter han hadde, dyppet han fingeren i sitt eget blod og skrev på det venstre militærermet: «I am saved, mother». Jeg er frelst, mor.
En frelsesbønn
3. oktober
En frelsesbønn
De neste dagene vil jeg trekke fram litt rundt sangen «Klippe, du som brast for meg». Sangen er skrevet av Augustus Montague Toplady på slutten av 1700-tallet. «En dag gikk han på en smal sti ute ved havet. Plutselig satte det inn med et fryktelig uvær med lyn og torden. Etter store anstrengelser fikk han øye på en kløft. Han krøp inn i klipperiften og fikk tak over hodet. Nå var han trygg. Men som han betraktet uværet som raste, kom ordene fra 1. Kor. 10, 4 til ham: «- og klippen var Kristus». Og så fødtes sangen ord for ord. «Klippe, du som brast for meg...»
En fantastisk tekst som også er en frelsesbønn. Ber du denne teksten og mener det, blir du frelst.
Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde
1. oktober
Gud har alliert seg med deg i kampen mot det onde
9. april. Vi vet alle hva som skjedde i 1940. Vårt land ble angrepet av en overmakt, og tross alt heltemot og tapperhet ble overmakten for stor. Alene kunne vi aldri ha holdt stand mot den tyske stridshæren, men vi hadde de allierte på vår side, og etter fem lange krigsår kunne vi juble i seiersglede.
- - -
Som troende har du Jesus som alliert ved din side. Bøy deg for Hans råd, gjør som din redningsmann sier, ikke motarbeid Ham. Djevelens onde planer og virksomhet skal til slutt bli beseiret og tilintetgjort av Ham, Herren Gud. «Vær stille for Herren Gud, for Herrens dag er nær.» (Sef. 1, 7)