Ær Gud med tjenesten du står i
4. mai
Ær Gud med tjenesten du står i
En dugnadsarbeider på et av de store sommerstevnene imponerte meg.
Tross et klart, merkbart handikap stod han på av all makt for å legge tingene til rette slik at alt skulle gå så knirkefritt som mulig innenfor hans arbeidsområde.
Ikke noe var uoverkommelig i utgangspunktet - eller som han selv sa det: «Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid.»
Tenk om vi alle kunne se slik på tjenesten vår for Jesus. Det er jo sant at ingenting er umulig for Gud.
«Derfor, mine elskede brødre, vær faste og urokkelige, alltid rike i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid ikke er forgjeves i Herren.» (1.Kor. 15, 58)
Vet du at du har en «Rosetta-stein»?
3. mai
Vet du at du har en «Rosetta-stein»?
Under Napoleon sitt felttog i Egypt i 1799, gravde en fransk soldat opp en steintavle som bar tre forskjellige innskrifter. Øverst var det hieroglyfer, derunder en egyptisk kursivtekst, kjent fra papyrusblader, og nederst en gresk. Ved å støtte seg til den greske og kursive innskriften lyktes det å løse hieroglyfenes gåte.
Steintavlen ble hetende Rosetta-steinen. En stein som ble en skattkiste for arkeologer som tidligere ikke ante hva man forsøkte å si med alle billedtegnene fra oldtiden.
Vi har fått en «Rosetta-stein» fra Gud. Det er Den Hellige Ånd, eller talsmannen som han også kalles i Skriften.
Det vonde kan vendes til noe godt
2. mai
Det vonde kan vendes til noe godt
En engelsk sportsfisker kom inn i et vertshus og bestilte en kanne te. Men da han, litt for ivrig, fortalte om fangsten sin, kom han til å slå ut med armene slik at hele tekannen for mot veggen. Resultatet ble en stor, mørk te-flekk på det lyse tapetet. Fiskeren ble fortvilet, men da steg en av gjestene fram, tok fram en blyant og begynte å tegne rundt flekken. Resultatet ble en staselig kronhjort som så ut som en perfekt dekorasjon på veggen. Da kjente folk igjen den fremmede gjesten som Sir Edmond Lancier, Englands fremste naturmaler.
Slik kan Jesus gjenopprette ditt og mitt liv – om vi tror på Ham.
Bibelen i miniformat
1. mai
Bibelen i miniformat
I sammenheng med Haakon 7.´s død i 1957, ble det holdt skolegudstjenester i Bergenskirkene. Jeg soknet til St. Markus kirke på Løvstakksiden. Jeg husker ikke mange taler fra jeg var 7 år, men den talen denne dagen, husker jeg.
Presten holdt fram en stor predikantbibel og sa: «Dette er en bibel!» Så et NT i lommeformat. «Det Nye Testamentet er jo også som en Bibel, men det finnes en som er enda mindre, og det er ordene i Johs. 3,16. Det kalles den lille Bibel», sa han.
«For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Johs. 3, 16)
– Men jeg kjenner Jesus!
30. april
– Men jeg kjenner Jesus!
Johannes Skaar forteller om et vitnesbyrd fra Lofotfisket i 1930-årene. Han hørte det på en av fiskerheimene i nord. Han som vitnet fortalte at han hadde opplevd frelsen på Røsthavet.
«Kameratbåten hadde gått rundt, og vi klarte bare å berge én fra hvelvet. Men han døde i armene mine. Før han døde fikk jeg likevel spurt ham: «Kjenner du meg?» «Nei,» svarte den døende, «men jeg kjenner Jesus!» Og med det døde han.»
«Siden den dagen har jeg levd med Gud», avsluttet han som vitnet. Så, med tårene rennene nedover kinnene, la han til på sitt nordlandske målføre: «Glonta, gje Gud hjarta dokkers. Det er den største lykka i verda.»
Guddommelig inspirasjon
29. april
Guddommelig inspirasjon
Et av de mest kjente verker i musikkhistorien er Hallelujakoret fra Georg Friedrich Händel sitt oratorium «Messias».
I boken «Evige Øyeblikk» av Stefan Zweig fortelles det at Händel opplevde at han midt under utformingen av oratoriet plutselig ble stående bom fast.
«Han kom ikke videre, gled inn i en drømmelignende tilstand, en slags feberrus. Så med ett, etter flere døgns halvveis bevisstløshet, kom han til seg selv, grep pennen og notepapiret og skrev og skrev i sterk guddommelig inspirasjon.
Da han til slutt slapp pennen og falt bakover i en sunn og lykkelig søvn, stod Hallelujakoret preget på papiret», forteller Zweig.
Oppreisning
28. april
Oppreisning
Den berømte komponisten Antonio Vivaldi levde i et svært nært forhold til et av fire waisenhus. Hus for foreldreløse jenter i Venezia. Waisenhusene tok hånd om deres opplæring og utvikling.
Det spesielle, og det er her Vivaldi kommer inn, var at det ble konkurranse mellom disse institusjonene om hvem som hadde de beste jentene i sang og musikk. Jentene ble derfor trent i å synge og undervist i å spille alle instrumenter.
De kom fra samfunnets nederste sjikt, men endte opp som noen av Europas beste musikere. De utviklet seg så langt at konger og fyrster kom for å høre dem.
Jesus elsker å løfte opp «det som ingenting er». (1.Kor. 1, 28)
Du er aldri alene
27. april
Du er aldri alene
En anekdote forteller om en prest et sted på Østlandet som var på skolebesøk. En ni år gammel jente hadde svar på alt, selv når presten stilte de vanskeligste spørsmål.
Presten ble imponert og sa: «Du skal få en appelsin av meg hvis du kan fortelle meg hvor Gud er.»
Da svarte ni-åringen kjapt, og glimrende, tilbake: «Kjære prest, du skal få to appelsiner av meg, hvis du kan fortelle meg hvor Gud ikke er.»
«Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt borte fra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier. (...) se, Herre, du vet det alt sammen.» (Salme 139, 2-4)
Virkelighetens virkelighet
25. april
Virkelighetens virkelighet
S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
- S. Lewis skal ha sagt følgende: «Det er vi som lever i «Shadow-land». Den virkelige verden er Guds verden.»
«La meg ta et bilde», fortsatte en prest som talte over dette. «Hva er mest virkelig? Veggene her i kirkerommet, eller englene som vi vet er her i kirken akkurat nå, men som vi ikke kan se. Sannsynligvis, og naturlig nok, ville vi uten videre ha svart at det er veggene!» sa forkynneren før han, etter en ørliten pause, fortsatte:
«I virkeligheten er det omvendt. Lenge etter at denne kirken er borte, vil englene fortsatt bestå!» sa presten.
«Også når du sier at du ikke ser ham, så ser han nok din sak.» (Jobs bok 35, 14)
Side 104 av 132
