Gud er vår tilflukt

22. april

Gud er vår tilflukt

Storm over Vestlandet.

Den herjer, braker, hyler og leker seg med alt som er løst eller som den makter å rive løs; for så, som en yr og vilter unge, å kaste det akkurat der det passer den.

Minst like ille er det når det stormer på det indre plan. Når konflikter, skuffelser, hat og sinne bruser og tordner i en og rundt en.

Midt i dette har Gud et Ord til oss alle.

Et Ord fra Gud som du kan lese i Salme 46, 2-4:

«Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot.»

Som det står

21. april

Som det står

Under festkonserten som markerte oppstarten for Normisjon i Bergen, kom biskop Ole D. Hagesæther med følgende korte, men svært klare appell:

«Les det som det står, tro det som det står og gjør det som det står.»

Biskopen viser til Bibelens Ord.

Og denne måten å forholde seg til Guds Ord på, har også lang kristen tradisjon. Guds Ord er ikke noe vi skal forandre på, men noe vi skal våge både å tro på og handle etter.

Mange har gjort det og opplevd velsignelsen i det.

En av dem er pionermisjonæren William Carey som selv hadde et motto som ikke er så veldig ulikt biskopens. «Vent store ting av Gud. Våg store ting for Gud», sa han.

Jesus = rett svar

20. april

Jesus = rett svar

Lokalavisen «Sunnhordland» hadde en periode et opplegg hvor folk kunne stille seg på angitt sted i Leirvik sentrum med plakater for noe de ville reklamere for. Så ble de fotografert og intervjuet av lokalavisen.

En dag ble det reklamert for årets russerevy og for et roadshow for motorsykkel. To barnebarn hadde laget en plakat der de gratulerte farmoren sin med overstått dag, og ved siden av dem stod Knut Lauritzen, vel kjent i det kristne miljøet på Stord.

Han hadde laget en stor plakat, formet som et regnestykke, der det stod

«Jesus = Rett svar», med to streker under de siste ordene.

«Jeg er veien..» (Johs. 14, 6)

Stå fast i troen

19. april

Stå fast i troen

I Greipsland sin bok «Tid for å le», finner vi også en historie om professor Frøvig ved menighetsfakultetet. At han til tider var veldig distré er ingen hemmelighet.

En gang under krigen sto han på en trikketilhenger.

På den åpne plattformen var det en stang å holde i, og Frøvig stod som vanlig og holdt seg i stangen da konduktøren kom for å ta betaling.

Frøvig ser da på konduktøren og sier: «Vil de være så vennlig å holde denne stangen for meg så lenge, slik at jeg kan få tatt opp min portemoné?»

--

Frøvig kunne nok ikke holdt i stangen om den ikke stod fast. Men vi kan minne hverandre om 1. Kor. 16, 13: «Våk! Stå faste i troen!»

Usikker grunn

18. april

Usikker grunn

Torbjørn Greipsland forteller om en kirkens mann som skulle slutte.

«Etter å ha ryddet opp på kontoret, står han igjen med et langt, utbrent lysrør som det ikke er plass til i søppeldunken. Løsningen blir å ta det med seg på trikken for å kaste det hjemme. På trikken holder han lysrøret i loddrett stilling. Flere stiger på. En av dem tar rundt lysrøret og støtter seg til det. Snart gjør en annen det samme, og deretter en tredje. Når trikken er kommet til stoppestedet der kirkens mann går av, står

de tre der fortsatt og holder rundt lysrøret.»
--

Hva om trikken bråstopper?

Hva om Jesus kommer igjen nå?

Står du på usikker grunn?

Tråden ovenfra

17. april

Tråden ovenfra

Johannes Jørgensen forteller om en edderkopp som kom flygende med vinden. Den festet en tråd i et stort tre og førte spinnet ned i en stor busk. Derifra laget den et kjempenett.

En dag ville han inspisere nettet sitt. Da kom han over en tråd som gikk rett oppover. Den hadde da glemt at den engang kom flygende med vinden og hadde festet nettet sitt høyt oppe i et tre ved hjelp av denne tråden. Nå bet han den av, og dermed raste hele nettet sammen.

Pass deg for smiger

16. april

Pass deg for smiger

Kråka har fått tak i en diger ostebit som også reven hadde lyst på. «Å, du vakre kråke, for noen vidunderlige vinger du har!» sa reven og merket at smigeren virket.  Derfor fortsatte reven: «Bare synd at en så vakker fugl som du ikke kan synge. Tenk om du kunne lage lyder som kunne måle seg med fargeprakten i dine fjær?»

Nå ville kråka vise at hun kunne synge også. Hun åpnet munnen og framførte sitt vakreste kra-kra. Men dermed falt ostebiten ut av nebbet - og rett ned i kjeften til Mikkel.

---

Smiger kan være farlig i åndelig sammenheng også. Bibelen sier: «Ve dere når alle mennesker taler vel om dere...» (Lukas 6, 26.)

Velsignelse

15. april

Velsignelse

Novellen «Faderen» av Bjørnson forteller om Tord Øvreås og hans sønn, Finn. Tord er rik og stolt og ber presten om at sønnen må bli døpt for seg selv, stå som nummer én på kirkegolvet. At sønnen skal gifte seg med bygdas rikeste jente, er også med i planen. Presten mener at det viktigste er at sønnen blir til velsignelse.

Men så skjer det. Under bryllupsforberedelsene drukner Finn.
Et års tid deretter banker det på prestens dør. Tord vil gi penger til de fattige – han vil opprette et legat i sønnens navn.

Da sier presten: «Nå tenker jeg at sønnen din er blitt deg til velsignelse.» «Ja, nå tenker jeg det også selv», sier Tord, tårevåt.