På den andre siden av Haifa-bukta, ca 20 km nordover, ligger den gamle handels- og festningsbyen Akko. Byen er en av de eldste kontinuerlige bosatte byer i verden.

Av historiske begivenheter er byen fortsatt godt merket av korsfarertiden. Akko var korsfarene sin hovedsted.

Den norske kongen Sigurd Jordsalfar kom til Akko med seksti skip og mange tusen hærmenn. Seilturen fra Norge til Akko tok over tre år.

Da ryktene nådde Akko at kongen fra Norge kom, trekte den egyptiske beleiringen seg bort, og kong Sigurd og hans menn ble mottatt som befriere. En av gatene til dagens Akko har navnet: Kong Sigurds gate.

I 1799 hadde Napoleon planer om å ta byen Akko. Byen hadde på den tiden den best brukbare havnebyen i Israel.

Da tyrkerne ble klar over Napoleon sine planer, ble det et avgjørende slag mot franske og tyrkiske hærer ved Tabor-fjellet på Jisreel-sletten. Det ble store menneskelige tap på begge sider, og Napoleon måtte gjøre vendereis og tapte slaget om Akko.

I Bibelen

Da Josva gikk over Jordan og delte landet mellom de 12 Israels stammer, ble Akko en del av Aser stamme. «Aser drev ikke bort innbyggerne i Akko.» Dom 1,31. Byen er også omtalt med navnet Ptolemais, etter den egyptiske kongen Ptolemaios II Filadelfos.

Under keiser Claudius ble Ptolemais (Akko) romersk koloni, og på apostlenes tid var det en gruppe kristne der. På vei hjem fra sin tredje misjonsreise gjorde Paulus et opphold i Akko. «Fra Tyrus kom vi til Ptolemais, og her var sjøreisen slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag.» Apg 21,7. Videre reiste Paulus til Cæsarea og Jerusalem.

Under selvstendighetskrigen i 1948 ble Akko en del av Israel. I den senere tid er det ved Haifa og Akkors kyst gjort funn av store mengder olje og gass. Dette er grensen mot vest som var av Asers stamme. Det er noe profetisk ved de funn som er gjort. «Og om Aser sa han: Velsignet framfor sønner være Aser! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje!» 5Mos 33,24.