Av Per Sverre Bårdsen

Som alle Evangelistens lesere vet, er overskriften hentet fra Salme 23. Når vi leser denne salmen og tenker på alt det David opplevde i livet, kan vi undre oss. Om vi for eksempel leser Salme 13, finner vi andre toner enn i Salme 23. I Salme 13 spør David: Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for evig?

Hvor lenge vil du skjule ditt åsyn for meg? Hvor lenge skal jeg huse sorgfulle tanker i min sjel, ha sorg i hjertet hele dagen? I siste verset ser det ut til at David ser forbi omstendighetene og sier: Men jeg setter min lit til din miskunnhet. Mitt hjerte skal fryde seg i din frelse. Jeg vil lovsynge Herren, for han har gjort vel imot meg.

Herren er min hyrde. Det mangler meg ingenting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann. De grønne engene er for meg alle de fantastiske løftene Gud har gitt meg i sitt ord. Og en av mange slike grønne enger finner vi i Romerbrevets 8. kapittel, versene 31-39.

Avsnittet begynner med et spørsmål: Hva skal vi da si til dette? «Dette» peker tilbake på det Paulus har skrevet tidligere i brevet. Her finner vi en mengde utsagn som forklarer hva evangeliet går ut på. Jeg nevner noen av de mest kjente: Rom. 1,16-17; 3,21-24; 4,5; 5,1; 5,8; 8,1.

Det vi leser her er veldige sannheter, guddommelige åpenbaringer om Guds store kjærlighet og hans store frelse. Når Paulus har utlagt alt dette, stiller han spørsmålet: Hva skal vi da si til dette? Så kommer Paulus med et fyldig svar. Han svarer først med er nytt spørsmål: Er Gud for oss, hvem er da imot oss. Det er nettopp det som er saken: GUD ER FOR OSS. Skriv denne korte setningen på «hjertets tavle», og glem det ikke!

Gud er i den grad FOR OSS at han ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle. Hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham? Gud gav Sønnen, og Galaterbrevet 1,4 sier om Jesus at han gav seg selv for våre synder. Det er en byttehandel av dimensjoner: Han tar våre synder, vi får hans rettferdighet.

Neste spørsmål: Hvem vil anklage Guds utvalgte? Vel kan mennesker anklage oss, men hovedanklageren er djevelen selv. Åpenbaringen 12,10 forteller om hans skjebne: Våre brødres anklager er kastet ned, han som anklager dem for vår Gud dag og natt. Da Satan anklaget ypperstepresten Josva, kom han ingen vei. En engel beordret å ta de skitne klærne av Josva. Og til Josva selv sa engelen: SE, jeg tar din misgjerning bort fra deg og kler deg i høytidsklær.

Når misgjerningene er borte, er der ikke lenger noe å anklage for. Det er ikke noe å anklage deg for. Grunnen til det er: Gud er den som rettferdiggjør. Du som har tatt imot Jesu frelsesverk er rettferdiggjort av Gud selv, av den øverste dommer. Dine synder er fjernet. Han utslettet skyldbrevet ditt på korset!

Videre spør Paulus: Hvem er den som fordømmer? Nei, det er ingen fordømmelser for den som er i Kristus Jesus. Hvorfor? Kristus er den som er død og oppstanden. Hans død fjernet alt det som kunne bli til fordømmelse. Det er i orden mellom deg og Gud. Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.

Ingen anklagelse, ingen fordømmelse, Gud for oss… Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.

Men der er enda mer. Vers 34 forteller at Jesus nå er ved Guds høyre hånd og går i forbønn for oss. Det er noe å hvile i. Mesteren selv, Jesus fra Nasaret, går i forbønn for deg! Og tidligere i kapitlet, i vers 26 får vi vite at også Den Hellige Ånd går i forbønn for oss. Vi vet ikke alltid hva vi skal be om slik vi burde. Da er det trøsterikt å tenke på at Jesus og Den Hellige Ånd ber for oss. Og de vet hva de skal be om.

Slutten av kapittel 8 forsikrer oss om at Jesu kjærlighet til oss er så sterk at ingenting kan skille oss fra den. Vi kan si som engelen Gabriel sa til profeten Daniel (9,23): Du er høyt elsket!

Herren er min hyrde, det mangler meg ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann.

Gud være takk for sin usigelige gave (2.Kor. 9,15)