På den nordlige delen av Israels lange kyststripe kommer vi til Akko. Den er omlag 25 km nord for Haifa. Den vakre byen Akko er en av verdens eldste byer og har et imponerende festningsverk. Her er det et mylder av ruiner som forteller om de ulike perioder av mennesker gjennom århundrer. Det er historie fra 3000 år før Kristus og gjør byen til UNESCOS verdensarvliste.

Det var Jakob som fikk gutten Aser med Lea. Da Israels stammer fordelte landområder seg i mellom, fikk Aser blant annet Akko. Havnebyen låg strategisk til av frakt av varer fra den fruktbakre Jisre’el-sletten. Men også fra Galilea og Jordandalen ble byen sentral for eksport av tømmer, kunst og korn. 

Under den romerske okkupasjon av Israel, ble Akko en den av Aleksander den store sitt imperium. Da Herodes bygde store moloer fra kysten ved Cæsarea, og bygde en kunstig havn her, endret betydningen av Akko som havneby.

Senere ble det Egyptisk territorium og byen fikk navnet Ptolemais. Byen har flere ganger vært under muslimsk herredømme. Fra 638 e.Kr. Ble Akko en arabisk by.  Ruinene av ulike festningsverk og strukturer kan fortsatt sees der i dag.

Korsfarerne tok Akko i 1104 og fortsatte å bygge et imponerende arbeid med festningsverk, hvorav mye fortsatt er til stede. Dette var en tid med stor utvikling og velstand, med oppføring av mange offentlige bygninger som badehus, markeder, butikker og kirker. Men fra 1187 falt Akko til muslimene og og en tid med forskjellige lederskap. Til sist ble det å falle i hendene på korsfarerne enda en gang under Richard Løvehjertet i 1191.

Napoleon hadde også stor interesse for Israel, og gikk i land i og angrep Akko i 1799. Men han klarte ikke å ta byen. Så kom tiden med tyrkisk kontroll, men ble beseiret av engelskmennene i 1918 og kom under den britiske mandatet. I 1947 kom delingsplanen mellom Israel og araberne,  og i 1948 ble Akko på nytt en del av Israel.

På sine reiser med evangeliet, var Paulus innom Akko, omtalt med det egyptiske navnet Ptolemais. «Fra Tyrus kom vi til Ptolemais, og her var sjøreisen slutt. Vi hilste på brødrene og ble hos dem en dag. Neste dag drog vi videre og kom til Cæsarea. Der tok vi inn i huset til Filip, evangelisten, som var en av de sju. Og vi ble hos ham.» Apg 21,7-8.