Av Synnøve Andersen

Etter ca. 3800 år fikk denne patriarken navnet sitt nevnt og skrevet i nyheter over hele verden fordi noen av disse folkene ville normalisere forholdet til hverandre.

Den 15.sept.2020 underskrev Israels statsminister Netanyahu og utenriksministrene for Bahrain og De forente arabiske emirater en avtale som fikk navnet Abraham-avtalenene (Sudan og Marokko var de neste landene). Saudi Arabia så ut til å bli med, men angrepet fra Hamas på Israel den 7.okt. 2023, satte en (foreløpig) stopper for arbeidet. Det var et angrep så bestialsk med nedslakting og grusomme overgrep i tillegg til bortføring av 245 gisler.  

Stamfaren Abraham var heller ikke ukjent med gisseltaking. Vi kan lese i 1.Mos.kap. 14 om den gang Lot (hans nevø) med familie sammen med andre fra Sodoma og deres gods ble tatt og ført bort. Da Abraham fikk høre dette, tok han med seg våpentrente menn som hadde vokst opp hos ham og satte etter dem. Strategisk delte de seg, overfalt dem om natten og forfulgte dem. Lot og alle de andre ble reddet og ført tilbake – handlekraftig, strategisk og dyktig i krig  (det siste er kanskje litt problematisk for oss kristne?) – som i dag. Men det er én viktig ting skjult i vers 14, tror jeg: våpenmennene var 318 i alt! På hebraisk har navn en tallverdi – og Elieser har tallverdien 318. Som i andre land har navnene en betydning, og Elieser betyr: Gud er hjelp! Tilfeldig at det måtte skrives 318?

Abraham er et stort forbilde for sine etterkommere, israelerne, Guds jordiske folk.

Men også for oss, Jesus Messias troende, Guds åndelige folk, er han på mange måter et sort forbilde og en god stamfar.

For når fysisk kraft og menneskelig kløkt ikke strakk til, viste Abraham at vi kan nærme oss Gud og få all vår hjelp fra ham! Og det ble en redning for Lot som igjen kom i store vanskeligheter.

Det kan vi lese om i 1.Mos.18.  Men det starter med at Abraham får besøk av 3 menn (i kap.17) – Herren selv og to engler – som fortalte ham at nå var tiden inne for oppfyllelsen av løftet om en sønn gitt mange år i forveien. Året etter ville Herren komme tilbake til dem i Mamres terebintelund, og da skulle Sara ha født denne sønnen!

Etter måltid og felleskap fulgte Abraham dem et stykke på vei. Og Herren sa: «Skulle jeg vel skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre? Abraham skal jo bli et stort og mektig folk, og i ham skal alle jordens folk velsignes.» (18,17-18) Og med løftet kom oppgaven å lære etterslekten Herrens tanker om rett og galt. Og nå ble han fortalt at englene skulle gå til Sodoma og Gomorra for å se om deres synd var så umåtelig svær som klageropet lød. Abraham som visste at Lot, hans nevø, bodde i Sodoma med sin famille, begynte å be for dem og eventuelt andre rettferdige som kanskje bodde der. Han påkalte «all jordens dommer» og hans rettferdighet og ba Gud å spare stedet hvis det fantes 50 rettferdige. Abraham ydmyket seg, «jeg er støv og aske» (v.27), og fortsatte sin dristige bønn, en slags pruting, som han gjentok fem ganger til antallet var nede i 10 rettferdig. Og Gud lovte at hvis det var 10 rettferdige, skulle han spare stedet.

Så «mange» rettferdige var det ikke, så ødeleggelsen måtte komme.  Men Lot og hans to døtre ble reddet – som revet ut av ilden (Jud.v.23) mens hans hustru ble en advarsel for all ettertid ved å se seg tilbake i strid med den siste advarsel englene ga: «Fly for ditt liv og se deg ikke tilbake.»

Abraham og hans ætt i Isak fikk løfte om landet oppfylt, og vi som tror på Jesus har fått del i velsignelsen som ble lovet.

Måtte da Gud hjelpe oss til å lære av vår «far» Abraham og trofast påkalle Gud og be for «alle mennesker» som Paulus skriver til oss. ( 2.Tim.2,1)