Av Ivar Gjerdi

”Så gikk han i båten, og disiplene fulgte ham. Og se, det blåste opp en kraftig storm på sjøen, så båten ble skjult av bølgene. Men han sov. Da gikk disiplene bort til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under. Han svarte: Hvorfor er dere så redde, dere lite troende? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikkstille. Mennene undret seg og sa: Hva er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige mot?”Matt 8,23-27.

Jesus viser seg som herre over naturkreftene og kommer disiplene til unnsetning.

Genesaretsjøen ligger 700 meter under havoverflaten. Og 2700 meter høyt oppe ligger Hermonfjellet, med snø på toppen og nede kan sommeren være brennhet. Med så store temperturforskjeller kan det fort oppstå plutselige omkastninger i vær og vind. Og slik blåste det opp på sjøen denne natten. Bølgene slo inn over båten, og de frykter at den skal synke. Av redsel vekker de Jesus: ”Herre, frels oss!” Ja, hvordan kunne han sove under slike omstendigheter? Han reiste seg, ”truet vinden og sjøen, og det ble blikkstille.” Jesus viser igjen sin makt. Det er ikke bare sykdom og de onde åndsmaktene som må adlyde ham, men også naturkreftene. Vi ser en voksende erkjennelse hos disiplene hvem Jesus er. I forundring spør de: ”Hva er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige mot?”

I Matt 14 leser vi at Jesus hjelper en synkende Peter og stiller også der sjøen.

”Herre, frels meg!” Straks rakte Jesus hånden ut og grep fatt i ham og sa: ”Du lite troende – hvorfor tvilte du?”

Da er det at disiplene faller på kne for ham og sier: ”Sannelig, du er Guds Sønn.” De hadde vokst i erkjennelse av hvem Jesus virkelig var.

De fleste har stor respekt for et stormfullt hav. Tanken på å være i en liten båt da gjør oss engstelige og utrygge. Fra barnsben av lærte vi sangen: ”Min båt er så liten og havet så stort, men Jesus har grepet min hånd. Når han
styrer båten, da går det så bra på veien til himmelens land.” Det kan storme av og til også i våre liv. Da er det godt å vite at Gud fremdeles virker og griper inn i menneskers livssituasjoner. Vi kan i vår nød og fortvilelse rope til Jesus. Han er ombord og vil være vår trygge tilflukt. Disiplene ble bebreidet for at de hadde så liten tro. Men en ting er sikkert: Troen skapes i hjertet når vi følger Jesus og opplever hvem han er.

Tro er alltid nøkkelordet når det gjelder forholdet til Gud. Det er spørsmål om hvordan vi stiller oss til Jesus som frelser - og som Ånden kan forklare og gjøre levende for oss. Tro er noe helt personlig som ingen andre kan avgjøre for oss. Ingen kan komme til tro på Jesus uten at Den Hellige Ånd kommer oss til hjelp. Det er på den måten vi kan lære evangeliet å kjenne og tro på det.

Eg ville gjerne eiga

ei tru så sterk og stor,

ei tru som kunne synast

i gjerning og i ord.

Men når mi tru sig saman

og alt mitt eige verk,

då har eg berre Jesus,

og då er trua sterk.

(Jesper Krogedal)