av Abraham Thomson (les avsnittene Luk 24, 1-12. og 1. Kor 15.)Jesu oppstandelselegeme

"Fra arkivet april 1963"

 

«Etter to vitners utsagn eller etter tre vitners utsagn skal en sak stå fast.»  (5.Mos 19,15.)

 

Vi ser først litt på at Jesu Kristi oppstandelse er bekreftet av mange vitner. I De fire evangelier leser vi om en del kvinner og om de 11 apostler som så ham etter hans oppstandelse, ja- de endog tale med ham flere ganger. Likeså ble han sett av mellom fem og seks hundre troende menn på én gang. (1Kor 15,7.)

 

Kristi legemlige oppstandelse er så grundig bekreftet ved vitner. Det ikke gir rom for den minste tvil. Den sak står fast. Det er en historisk kjensgjerning!

Kristi oppstandelseslegeme

Det legeme Jesus hadde etter oppstandelsen, er forskjellig fra det han hadde før sin død på korset! La oss se litt nærmere på det nye legeme.

 

Det var et blodløst legeme.                                                                                                 

Jesus sa til noen som var forferdet da de så ham og trodde de så en ånd: «Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.» (Luk 24,39.) Blodet var utgytt på korset til soning for verdens synd.

 

Det var et selveksisterende legeme.

Han behøvde hverken luft, mat eller vann for å eksistere. Han behøvde intet til å oppholde sitt legeme. Det var uavhengig av alt næringsstoff.

 

Han fikk et udødelig legeme. «For vi vet at etter at Kristus er oppreist fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham.»( Rom 6,9.) Jesus sier selv: «Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet.»(Åp 1,18.) Takk og lov!

 

Han kunne gjøre sitt legeme usynlig. «Så ble han usynlig for dem.» (Luk 24,31.)

Jesus gikk gjennom lukkede dører.

«Åtte dager deretter var hans disipler igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere!» (Joh 20,26.) Her må vi ikke bruke forstanden, men troen. Intet var umulig for Guds Sønn.

 

Han viste seg i forskjellige skikkelser. For Maria viste han seg i samme skikkele som hun så ham så mange ganger før hans død. (Joh 20,11-16.) I en annen skikkelse åpenbarte han seg for de to Emmausvandrerne. (Mrk 16,12.) Saul ved Damaskus møtte ham i en helt annen herligere skikkelse. Johannes på øyen Patmos, så ham i en usedvanlig og herleggjort dommersikkelse. Forholdene var bestemmende for hva skikkelse han viste seg i.

Hans legeme var ikke avhengig av tyngdeloven. Han kunne bevege hvor han ville,- på land og i luften. Vi ser det tydelig i forbindelse med hans himmelfart.

Han var ikke stedbunden. I sin fornedrelse var han stedbunden, men ikke etter at han var oppreist fra de døde. Med tanke på fremtiden sa Jesus: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Mt 18,20.) Jesus sier også: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Mt 28,20.) Herlige løfter!

 

Ved sin død og oppstandelse fikk han et herliggjort legeme. «Abrahams og Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin tjener Jesus, ham som dere forrådte og fornektet for Pilatus da han dømte at han skulle løslates.» (Apg 3,13.) «Han skal forvandle vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.» (Fil 3,21.)

 

Jesu Kristi herliggjørelse har flere sider. Her nevner jeg kun hans legemes herliggjørelse. Jeg tenker på den glans eller «glory» som strålte fram fra hans legeme. F.eks ved Sauls omvendelse: «Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham.» (Apg 9,3.)

Og i Apg 26,13. «Men midt på dagen så jeg på veien, konge, et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle om meg og om dem som reiste sammen med meg.» Det var det herliggjorte legeme som lyste så sterkt. Ennå herligere viser det seg i Åp 1, 9-20. Les gjerne dette avsnittet.

 

På forklarelsens berg skinte Jesu åsyn som solen. (Mt 17,2.) Kristi legeme var åndelig, udødelig, herliggjort og samtidig også det som han var iført under jordlivet. Om Stefanus sies det:

«Men han var fylt av Den Hellige Ånd og rettet blikket opp mot himmelen. Han så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. Og han sa: Se, jeg ser himmelen åpnet, og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd!»(Apg 7, 55-56.) Navnet Menneskesønnen er knyttet til hans jordiske legeme. Der han står ved Guds høyre hånd, - bærer han naglegapene i hender og føtter; Det gjør han som vår yppersteprest, og går i forbønn for alle sine på jorden. Tenk da videre, at vi er av Gud satt i himmelen i Kristus. Vidunderlig herlig og stort. (Ef 2,6.)

 

Guds barns oppstandelseslegeme

Jesu Kristi legemlige oppstandelse garanterer vår oppstandelse. «For vi vet at han som oppvakte Herren Jesus, han skal også oppvekke oss med Jesus og stille oss fram sammen med dere.»  (2.Kor 4,14.) Og dette skjer når Jesus kommer i skyer, og de døde i Krisus skal stå opp, og de levende i Kristus skal forvandles. (1 Tess 4,13-18.) Vi skal bli lik Kristus for vi skal se ham som han er. (1 Joh 3,2.) Apostelen Paulus skriver i 1Kor 15,35. «Men en kunne si: Hvordan oppstår de døde? Hva slags legeme trer de fram med?»

 

Vi får et blodløst og selveksisterende legeme. Det behøver ikke luft, vann eller føde for å eksistere. Vi får også et udødelig legeme – uforgjengelig. Det kan ikke dø. Døden har ingen makt over det. Du kan legge det i alle de basiller og smittestoffer som eksisterer, og det kan hverken bli sykt eller dø. Takk og lov! Vi skal kunne gjøre oss usynlige og gå gjennom lukkede dører. Likeså skal vi da kunne åpenbares i de forskjellige skikkelser, alt etter som forholdene krever det. Vi skal kunne bevege oss i hele Guds vidunderlige univers, uavhengig av tyngdeloven. Kanskje fremfor alt er herliggjort legeme som også Fil 3,21 forteller.

 

Legemenes glans blir forskjellig. Noen skal skinne som himmelhvelvingen skinner, og de som førte mange til rettferdighet skal skinne som stjernene evindelig og alltid. (Dan 12,3.) Jesus sa: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike.» (Mt 13,43.)

 

Venner! Er det ikke herlig å tenke på når disse løfter en gang skal oppfylles? Oppstandelseslegemet blir herlig utrustet på mange måter. Det må til, for vi skal i evigheten få store oppgaver. Da skal vi tjene Gud dag og natt. Så venter vi ikke på døden, men på Herrens komme for å virkeliggjøre vårt levende håp. Må ingen som leser dette, gå glipp av en så vidunderlig evighetstilværelse Kristus har kjøpt oss til med sitt blod.