av Eivind Flå.

«Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag.» (2 Kor 4,16)

I Salme 92,13 står det at den rettferdige spirer som palmen. I Høys 7,7 sies det om bruden: «Med din ranke vekst ligner du en palme».

 

 

Palmen har altså noe vesentlig å si om den troendes vekst i Herren. Nå er det mangt som kan påpekes av likheter mellom den troendes vekst og palmen, men jeg ønsker her bare å påpeke særlig ett forhold. Palmen hører nemlig til de endogene vekster. Det som kjennetegner disse er at tilveksten foregår i stammens indre deler. Her inne i kjernen er treet ganske mykt, mens de ytre deler er harde. Pga. denne indre veksten slår så palmen sprekker i barken, eller i det ytre. Palmen taler slik til oss om det indre liv i Herren.

Det som skjer ved gjenfødelsens under, er at Kristus tar bolig i den troendes hjerte. Der innenfra er det så et liv som vokser og gror: Kristus vårt liv. Om det ytre forgår, vil det indre bestå. Det vi har i Kristus vil nemlig aldri forgå. 2 Kor 5,1 sier det så fint: «Vi vet jo at om det telt vi lever i på jorden blir brutt ned, så har vi en bygning som er av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himmelen.»

Vi er ofte opptatt av det ytre, mens Gud ser til det indre. Han ser etter det fortrolige hjerteforholdet til ham. Gud ser alltid til hjertet! Gud ser til motivet for våre gjerninger. Gud trenger derfor først og fremst å styrke vårt indre liv. Da Saul ble forkastet som konge, og det skulle innsettes en ny konge (kong David), lød budskapet til Samuel i 1 Sam 16,7: «Se ikke på hans utseende og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.»

I vår postmoderne verden er ofte formen viktigere enn innholdet. Det ytre image, eller det å ta seg godt ut, er avgjørende. I den kyniske verden blir de egentlige verdier i livet byttet ut med kroppsdyrking, pornografi, tom underholdning og materialisme. Oscar Wilde definerte så treffende en kyniker som en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe. Mer enn noen gang tidligere har vi behov for sunn bibelsk korrigering av vår tankegang. Bibelen ringakter på ingen måte kroppen. Det er ikke noe uåndelig i å ta var på vårt legeme. Tvert om sies det at vårt legeme er et tempel for Den Hellige Ånd. Det blir dog fare på ferde når det ytre i livet blir hovedfokuset, og sjelen blir underernært på Guds livgivende ord.

I Luk 10, 42 sier Jesus at ett er nødvendig! Mattias Orheim har formulert det slik: «Ved Jesu føter, ei stille stund når orda kjem frå hans eigen munn, når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leva her.» Her på Mariaplassen, i stillhet hos Jesus er det også atmosfæren for sann bibelsk fornyelse blir skapt.

Mange tror at fornyelse først og fremst består i å skape ytre forandringer gjennom ytre virkemidler. Så langt jeg kan vurdere peker Skriften i en annen retning. Fornyelse er helt og holdent Herrens eget verk, og den består i at Den Hellige Ånd, ved Guds ord, får forvandle og fornye våre sinn. Ef 4,23 viser vei gjennom ordene: «Men bli fornyet i deres ånd og sinn.» Og i Rom 12,2 sies det: «Skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.»

Denne sinnsforandring vil så i neste omgang føre til en kursforandring og en livsforvandling. Forandringen og forvandlingen kommer innefra. Den rettferdige spirer som palmen!