Av Ivar Gjerdi

 Vi blir stadig minnet om at vi er underveis i livet, og at livet til sine tider kan være nokså skjørt. Og når vanskelige og spesielle ting skjer med oss selv og andre under vandringen, så forstår vi hvor viktig det er med en trygg og forankret Gudstro.

Paulus var mye opptatt av livet og døden og uttrykker håp om at han må få anledning til å fullføre løpet og tjenesten han hadde fått av Gud. Jeg må av og til spørre meg selv om hvor mye jeg er opptatt av det i lys av evigheten? Eller hva med deg? I Apostelgjerningene 20,24 sier Paulus: «Men for meg er liv og død ikke verd å snakke om, bare jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg fikk av Herren Jesus; å vitne om evangeliet om Guds nåde.»

Det å måtte bryte et løp eller konkurranse er sikkert en vond opplevelse. Paulus hadde kanskje en dag sittet på stadion og sett på datidens idrettshelter i Grekenland. Han kan selv ha vært tilstede og opplevd den triste hendelsen når en idrettsutøver må bryte et løp og med bøyd hode går ut av banen. Det kan sikkert ha vært en preken til ham selv: Misjonæren Paulus, mannen med evangeliets stafett til det hedenske folk, nå må ikke du bli en av dem som bryter løpet og ikke når målet! Det gjelder ikke bare deg selv, det gjelder din tjeneste og dem du skal nå med evangeliet. Slik kan dette ha talt til ham.

Ved denne anledning taler Paulus til sine venner i Efesos. Han forstår at for ham selv kan innspurten bli både hard og tung. Det kan bli snakk om fengsel, ja, det kan komme til å stå om livet. Men alt blir underordnet dette store overordnede mål, «- bare jeg kan fullføre løpet og den tjeneste jeg fikk av Jesus.» Tjenesten han hadde fått av Jesus overskygget alt annet. Ingen ting kunne sammenlignes med dette forpliktende kallet.

Tenk om vi også kunne bli litt mer opptatt av dette perspektivet! I en fase av livet er man gjerne mer opptatt av andre ting. En regner med å skulle ha et langt liv foran seg, med planer og mål for framtiden. Men noen av oss har det korteste veistykke igjen. Uansett alder, hva er viktigst for oss?  Det er selvfølgelig for de fleste viktig med god utdannelse, vellykket yrkeskarriere, god lønn og gode materielle kår, men hva er aller viktigst? Det bør være å leve i Guds vilje og plan, slik at vi kan fullføre løpet og det livet Gud har kalt oss til å leve. Og det dreier seg jo ikke om noe mindre enn menneskers evige frelse.

Ditt verk er stort, men veik er eg når eg det fram skal bera.

Men låt meg endå tena deg, om det di makt kan æra.

Deg høyrer eg for evig til.

Eg vera vil ei gåva,

som du kan gje til kven du vil.

Så namnet ditt vert lova. 

 Ragnvald Indrebø

Søren Kierkegaard har sagt, «Livet kan bare forstås ved å se seg tilbake, men det kan bare leves ved å se framover.»  Mange erfarer at det er lett å snuble og miste målet av syne.

Vår styrke og utholdenhet ligger derfor alltid i en tillitsfull tro og avhengighet av Gud!

Det er ingen som Gud!