Av Jan Veiby

"Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener!  Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager"  Mika 5,1.

 Mika profeterte i Juda rike i tidsrommet 750 - 700 f.Kr.  Han opptrådte samtidig med Jesaja og Hoseas.

Det er 3 store temaer i Mikas profetiske budskap.

  1. Han taler om en kommende dom. En oppgjørets dag for synd og urettferdighet.
  2. Han forkynner om en kommende Frelser. Løfte om Messias.
  3. Han skuer langt inn i framtiden. Løfte om Jesu gjenkomst.  Herlighetsriket med Israels gjenreisning og hedningenes omvendelse.

Her i kap. 5 har vi en mektig profeti om Jesu fødsel i Betlehem.  En liten by 7 km sør for Jerusalem.

 Betlehem var Jesus jordiske fødested
Det var altså ingen tilfeldighet at Jesus ble født akkurat der.  Det var forutsagt over 700 år i forveien.  Og det ble satt i gang en verdenshistorisk begivenhet for å føre Josef og Maria dit.  De bodde nemlig i Nasaret.  En by som lå ca. 170 km nord for Jerusalem.   Men på grunn av folketelling i det romerske rike, måtte de reise til den by hvor deres slekt hørte hjemme.  Betlehem var Davids fødeby.  Om dette skriver Lukas: "Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. Også Josef drog opp fra Galilea, fra byen Nasaret, til Judea, til Davids by, som heter Betlehem, fordi han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som var med barn.  Men det skjedde mens de var der, da kom tiden da hun skulle føde" (Luk. 2,3-6).  Der ble altså Jesus født.  Til fastsatt tid og fastsatt sted.  Gud er trofast.  Hans ord kan vi alltid stole på.

Dette guttebarn som nå kom til verden, var samtidig mer enn et vanlig menneske.  For i følge Mika hadde han to utganger (opphav).  Et i tiden og et i evigheten.  Som Gud er han fra evighet av.  "I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud" (Joh. 1,1). Som menneske er han født av jomfru Maria i Betlehem i Israel. "Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss" (Joh. 1,14a).  Han er sann Gud og sant menneske.

Betlehem var en liten by
Fra denne lille byen skulle den største av alle - Guds Sønn - bli født som menneske.  Det var en liten by.  Ikke bare i forhold til Jerusalem og andre større byer.  Men i forhold til dem alle.  Liten og betydningsløs.  Uten innflytelse eller tiltrekningskraft.  Vi ser her at Gud ikke legger menneskelig storhet og posisjon til grunn for sin utvelgelse. Men sin egen vilje og nåde.  Slik er det også med Guds kall til frelse.  "Brødre, legg merke til det kall dere fikk.  Ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange av høy ætt. Men det dåraktige i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme.  Og det som er svakt i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre det sterke til skamme.  Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingen ting er, for å gjøre det til intet som er noe" (1 Kor. 1,26-28).

Betlehem betyr Brødhuset 
Efrata eller Efrat var det gamle navnet på Betlehem (1 Mos. 35,16.19).  Betlehem betyr brødhuset.  Efrata betyr den fruktbare.  Dette passer godt til å være hans fødested.  Han som er blitt livets brød for oss.  "Jeg er livets brød.  Deres fedre åt manna i ørkenen og døde.  Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen.  Om noen eter av dette brød, skal han leve i evighet.  Og det brød som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv" (Joh. 6,48-51).  Hva brød er for det legemlige og jordiske liv, det er Jesus for det åndelige og evige liv.  Han tilfredsstiller våre hjerter.  Så gjelder det at vi spiser av dette brød, slik at vi fornyes, styrkes og oppbygges. Det skjer ved å motta den Herre Jesus som Frelser.  Og at vi tar til oss av det levende Guds ord.