Av Sigmund Måge 

Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! 5. Mos. 30, 19 c.

 Israelsfolket  måtte ofte ta viktige valg. Det gjaldt under ørkenvandringen - så vel som i tiden etter. Teksten vår er hentet fra Moses sin avskjedstale. Han vet at han snart skal forlate sitt folk og overlate ledelsen til Josva. Moses gir sitt folk mange gode råd.

 I vår tekst utfordrer han dem mellom å velge livet ellerdøden – velsignelsen eller forbannelsen. Det burde være enkelt, ja, nesten en selvfølge hva de skulle velge - livet og velsignelsen! Men det viste seg senere at de ofte valgte feil.

Hva med oss i dag? Velger vi rett? Også vi må velge mellom det evige liv eller den evige død. Det virker som den store massen velger feil. Jesus sa: Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port, og bred den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den, For trang er den port og smal den vei som fører til livet, og få er de som finner den. Mat. 7, 13-14.

 Hva er det som hindrer oss til å gå inn gjennom den trange port og følge den smale vei? Det er jo den og bare den som fører til livet. Det er vår egen vilje som hindrer oss. Jesus sier i Mat. 23, 37b:... Hvor ofte jeg ville samle dine barn, som en høne som samler kyllingene sine under sine vinger. Men dere ville ikke.

 Jesus vil ha oss inn på den rette vei. Og la det være sagt: Veien er smal, men likevel mer enn bred nok for Jesus og den enkelte av oss.

Jesus døde for å sone vår synd og betale vår gjeld. Denne sannhet er en rød tråd gjennom hele Det nye testamente. Mange bibelord forteller oss dette. For eksempel: Kol, 2,14 Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.

 Frelsen er komplett. Det eneste vi må gjøre er å ta imot. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.Johs. 1,11-12. Dette lyder jo så enkelt ikke sant? Ja, det er enkelt, men like fullt så vanskelig for mange. Jeg tviler på alt, sier noen. Ja vel! Da må du gjøre som mannen fra «folkemengden» som vi leser om i Markus kapt. 9, vers 17 følg. Han ropte i sin fortvilelse: Jeg tror! Hjelp min vantro! (vers 24). Jesus hjalp mannen. Han vil også hjelpe deg!

Gunvor Krogen Stokka synger så vakkert på en av sine CD-er. Jeg har bestemt meg for å komme til det landet, skjønne landet....Hun har allerede nådd fram dit. Skal vi andre følge etter, må vi også bestemme oss. Lykkelige er alle som gjør det!

Må ikke vi være i samme klasse som de som Jesus omtaler i Luk. 19,41: Da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa: Visste også du, om enn først på denne dag, hva som tjener til din fred! Men i dag er det skjult for dine øyne.

Det må bedrøve Jesu hjerte om vi ikke tar imot hans tilbud omlivog velsignelse. Hvilken tragedie om vi heller velger døden og forbannelsen.

Til sist tar vi med et alvorsord fra Hebreerbrevet 2, 3: ...hvordan skal da vi kunne unnfly om vi ikke akter så stor en frelse? Denne frelse, som først ble forkynt av Herren, ble stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.