av Johnn Hardang

Spørsmål: I Joh 7,8-10 fortelles det at Jesus sender disiplene sine i forveien til Jerusalem. Han reiser ikke selv sammen med dem. Når han så kommer etter, gjør han det i det skjulte! Hvorfor gjør han det?

Svar:

Da Jesus sto offentlig fram som forkynner og undergjører, var det ulike reaksjoner blant folk: Noen ble begeistret. Andre ble forbitret. Begge reaksjonene var en utfordring for Jesus og noe han måtte forholde seg til.

I Joh 6 møter vi fortellingen om brødunderet, der Jesus mettet en stor folkemengde med fem brød og to små fisker. Folket reagerte med begeistring:

- Da nå Jesus skjønte at de ville komme og ta ham med makt for å gjøre han til konge, trakk han seg igjen tilbake og gikk opp i fjellet, han selv alene.     

I Joh 8 skjer det motsatte. Jesus tok seg av en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. Han sto fram som verdens lys, som frigjøreren og som Guds egen Sønn. Det ble for mye for folk:

- De tok da opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av templet.

De samme hatske reaksjonene møter vi også i Joh 7:

- Etter dette gikk Jesus omkring i Galilea. For han ville ikke gå omkring i Judea, fordi judeerne sto ham etter livet. (v.1)

 Det er ikke Jesu disipler det handler om her. Det er Jesu jordiske brødre. Og hvordan deres innstilling til Jesus var, forteller Johannes tydelig:

- Heller ikke brødrene hans trodde på ham. (v.5)

Det var de som foreslo for Jesus: - Dra herfra og gå til Judea, for at også disiplene dine kan få se de gjerningene som du gjør. (v.3)

Dette skjedde like før Løvhyttefesten, en av jødenes tre viktigste høytider. Kanskje også den mest populære. Dette var en sju dager lang høytid, der den første og den siste dagen var de store festdagene. (3 Mos 23,35-36)

Brødrenes forslag har tydelige undertoner: Drar du opp dit nå, vil du få en fantastisk mulighet til å bli populær, både blant dine venner og de som ennå ikke kjenner deg. Du vil komme til å gjøre det godt på meningsmålingene!

Jesus avviser denne fristelsen. Det er bakgrunnen for v.8-10.

 Jesus hadde aldri som mål å bli populær. Han hadde heller ikke noe ønske om å skjule hvem han selv var eller hvorfor han var kommet til verden. Jesus ville imidlertid ha kontrollen selv. Alt skulle kunngjøres på den måten og på det tidspunktet han selv hadde bestemt.

Derfor sier Jesus:

- Min tid er ennå ikke kommet. (v.6)

- Min tid er ennå ikke fullendt. (v.8)

Og Johannes skriver det senere slik:

- De søkte da å få grepet han, men ingen la hånd på ham, for hans time var ennå ikke kommet. (v.30) 

Jesus dro opp til Løvhyttefesten. Men han gjorde det på det tidspunktet han selv ville. Han gjorde det i det skjulte, ikke åpenlyst. (v.10) Og når han gjorde det, var det ikke for å bli populær, men for å ta seg av tørste og lengtende mennesker.

Selv sier Jesus det slik:
- Om noen tørster, han komme til meg å drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. (v.37-38)