av Edvard Foss

 

Nå i fastetiden,- tiden fram mot påske, er den tid på året da mange finner fram en eller annen «fastebok».

Det står gjerne en eller flere slike bøker i bokhyllene i de mange hjem. Dette er bøker som på en spesiell måte tar oss med inn i Jesu lidelseshistorie. Hans vei mot Golgata. En av disse «fastebøkene» er skrevet av forkynneren og bibelskolelæreren Fredrik Wisløff, og bærer tittelen «Med Ham til Golgata». Her får vi følge Jesus steg for steg på hans lidelsesvei fra han går over Kedronbekken til han utånder på korset.  En «vandring» sammen med Mesteren mot Golgata.

Jesus måtte til Golgata.
«Uten at hvetekornet faller i jorden og dør blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør bærer det mye frukt» sier han selv i Joh. 12, der han taler om sin død.
Skulle vi bli frelst måtte frelseren dø. Det var umulig for Gud å tilgi synd uten at det fant sted et oppgjør for synd. Vi mennesker kunne ikke makte dette oppgjøret. Som skyldige overfor Gud på grunn av våre synder, var vi hjelpeløse i så måte. Vi trengte en Frelser som kunne ta oppgjøret for oss. En som kunne møte den hellige Gud i vårt sted med vår synd som sin. En stedfortreder som i stedet for oss kunne ta dommen og straffen vi hadde fortjent. Derfor måtte Jesus som den uskyldige, dø de skyldiges død, for at de skyldige skulle gå fri. Veien til Golgata gikk Han for vår skyld. Han måtte. Kjærligheten til deg og meg «tvang» Ham.

Jesus ville til Golgata.
Det var ingen lett vei å gå. Han viste hva som ventet ham av smerte og lidelse. Likevel sier han i Joh 1.24: «Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time.» Han ville til Golgata. En sanger uttrykker dette slik; «til offerstedet står hans hu». Det er nesten så det er umulig å forstå. Tenk han ville. Det er ikke vanskelig å forstå sangeren som i undring utbryter: «Å min kjære Jesus aldri fatter jeg, at du kunne lide korsets død for meg….» Korset med all dets smerte.  Bli gjort til synd, til den verste. En Gud ikke «kunne ha med å gjøre», som gjorde at Han forlot ham, og lot ham smake fortapelsens grufullhet.

Alt dette visste Jesus at skulle skje, likevel sier han i Joh. 10. »Ingen tar mitt liv…. Jeg setter det til av meg selv» - eller som det heter i en annen oversettelse; «jeg gir det frivillig». Ingen tvang ham, men kjærligheten til deg og meg «drev» ham. Vi blir «gående» i undring men også i takknemlighet «på veien» sammen med ham til Golgata. Tenk det var allting for meg!

Hele sitt liv hadde Jesus et mål for øye,- Golgata.
Det var dit han ville. Og vi kan spørre,-  hvorfor stod «hans hu til offerstedet»?
I brevet til Titus kapittel 2 og vers 14 gis det svar. Først dette: «Han gav seg selv for oss, for løse oss av all urettferdighet». Det var for at vi, ved hans død, kunne frikjennes for all vår synd og skyld ved troen på ham, og stå skyldfrie for Gud. For at vi ikke skulle gå fortapt, men ha evig liv.

Men det var også en annen grunn: Han ville «rense for seg selv et eiendomsfolk….». Dette er en viktig side ved Jesu vandring mot Golgata. Han så fram mot «lønnen»,- et eiendomsfolk, noen som skulle være hans i tid og evighet. «For den glede han hadde i vente led han tålmodig korset uten åbry seg om vanæren». Denne gleden var at hver den som tror på ham, skulle være hans brud, og tilhøre ham i evigheters evighet.

Da Jesus gikk veien mot Golgata gikk vi sammen med ham.
Hele hans liv fra vugge til grav var et stedfortredende liv. Han levde vårt liv. Det vi skulle levd, men ikke makter. Dette fullkomne livet regner Faderen som en kristen sitt liv. Det vi ikke får til fikk Jesus til for oss. Hans fullkomne vandring som barn, ungdom og voksen regnes som vår vandring. Når vi ikke får det til, kan vi regne med han som fikk det til for oss. Vi var med ham til Golgata.  Men ikke bare det,-  vi var med ham på Golgata. Da Kristus døde, døde vi. Da han dømtes, dømtes vi. Dommen for en kristen er en tilbakelagt hendelse. «Når en er død for alle, er de alle døde».

Slik regner Faderen. Og slik skal vi som Guds barn få regne. Vi var med Jesus både til og på Golgata. Regner du slik? Faderen har gitt deg lov til det.