av Jostein Ullstein

I 2007 hadde kona mi og jeggleden av å besøke Jerusalem. For meg var nok det å stå på Oljeberget høydepunktet for turen. Jeg tenkte på det som skal skje her, men ikke minst på det som har skjedd.

Vi ser mot Gullporten som Jesus skal ri igjennom en dag, men som nå er muret igjen. Vi ser Getsemane, tempelhøyden. I nærhet av der jeg står da jeg tok bildet skal Oljeberget en dag bli kløyvd i to og en ny dal skal dannes. Da står Jesus her og forårsaker det som skjer. En blir fylt med en underlig ærefrykt når en ser ut over Guds by, i Guds eget land.

Slik jødene uttaler navnet Yerushalayim så kan en legge merke til endingen im. Det er et flertallsord på samme måte som Guds namn Elohim. De som har greie på det kan fortelle at endingen går dypere. Det er også endingen ayim. Det betyr en dobbelhet som i to. En kan tenke seg to byer. Dette stemmer jo med det vi leser i vår Bibel. En by vi ser og en vi ikke ser. Det jordiske Jerusalem og det himmelske Jerusalem.

I vårt liv så finnes det også en dobbelhet. Et menneske vi ser og et vi ikke ser. På en side full av feil og mangler, på den andre siden fullkommen, vakker og herlig. Uansett hva vi tenker om livet vårt, om vi er langt nede og knust; I Jesus er sannheten om hvem vi er langt mye mer og bedre enn vi kan tenke oss. La oss dvele ved det som skal komme og mindre på det som skal ta slutt. Vi strekker oss mot den vi skal bli og ikke den vi er. Johannes skriver at det ennå ikke er åpenbaret hvem vi skal bli. Jeg tror at det gjelder ennå selv om Paulus fikk åpenbart mange skjulte sannheter. Vi vet om et menneske i Kristus på samme måte som han gjorde. Han fikk gløtte inn i det himmelske, vi skal også snart få se vårt rette hjem!