Av Ivar Gjerdi

«De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus.» Johannes 12.

Jesus er på vei til Jerusalem og er opptatt av sin forestående død. Noen grekere ønsket å få se og møte Jesus, og Filip og Andreas brakte dette videre til Jesus, som svarte, «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt.» Johannes 12, 23-24.

Den skjebnetunge timen var kommet nærmere. 2000 års frelseshistorie fra Abraham til Jesus var kommet til veis ende.

Jesus bruker bildet med hvetekornet for å få sagt noe viktig om det som skal skje. Hvetekornets lov i naturen, gjelder også i åndens rike. Gjennom dette forklarer han hva hans egen død vil bety. Hvetekornets lov er udiskutabel. Kornet legges i jorden før å dø, for igjen å gi liv til kornspirer og ny kornhøst. Jesu død på korset og oppstandelsen påskemorgen, skjer for å gi oss frelse og nytt liv. Gud ville at han skulle forlate herligheten og bli vårt sonoffer. Han kunne derfor ikke være det ene hvetekornet for å redde seg selv. Ved å gi sitt liv kan han som en «frukt» av dette «dra alle til meg», for å kunne gi oss barnekår.

Det vi kaller hvetekornets lov gjelder altså ikke bare for Jesus som Frelser, men gjelder også den som ønsker å berge sin sjel å få del i et evig liv. I svaret til grekerne sier også Jesus, «Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.»Johannes 12, 25.

Den herlighet Jesus skulle få måtte gå gjennom døden, og kostet kamp og smerte. Men det var slik Gud ville det. Tross angst for det som skulle skje, slår Jesus fast, «Nei, til denne timen skulle jeg komme», og en røst fra himmelen bekrefter dette. Jesu vei til herlighet måtte gå gjennom lidelse og død, for å berge oss for evigheten i Guds herlighet.

 

«Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Sett meg opp til deg,
Så at dine kjære øyne
Festes kan på meg!

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
Still deg foran meg,
Så at mine trette øyne
Hvile kan på deg!

Sett meg så jeg ser deg, Jesus,
På ditt kors opphengt,
Blodig, såret, tornekronet,
Spyttet på, hudflengt!»

Jonas Pettersen