av Jostein Ullstein

Tittelen er hentet med utgangspunktet i urmakermetaforen brukt i William Paleys berømte "Naturteologi eller bevis på Guds eksistens og egenskaper". Han var en geistlig fra England og levde fra 1743-1805.

Paley skriver: "Men anta at jeg hadde funnet en klokke på bakken, og det ble spørsmål om hvordan den hadde kommet dit … Klokken må ha vært laget av en eller annen. Det må ha eksistert en […] designer […] som formet den for sitt formål, som forsto dens konstruksjon og planla dens bruk […] Alle tegn på oppfinnerevne, alle manifestasjoner av design som finnes i klokken, finnes også i naturen -med den forskjell at naturens tegn er sterkere og flere, og det i en slik grad at det overstiger alt vi kan regne ut"

Det finnes en mye mer kjent person som også bruker urmakermetaforen, nå som den blindeurmakeren, til å latterliggjøre de som mener, også ved bruk av vitenskapen, -at det finnes enGud bak alt. Han heter Richard Dawkins og har gitt ut boken med samme overskrift, men på engelsk The Blind Watchmaker. Han mener at evolusjonen avdekker at naturen ikke har noe "design". Den kom ut i 1986. Han er en av mange vitenskapsfolk som kriger mot begrepet at det finnes en Gud, -for oss en sannhet. De går så langt som å si at de har vunnet, ingen med intellektuell kapasitet kan blande Gud inn i diskusjonen sier de.

Cicero (106-43 f.Kr.) trakk linjene fra sin erfaring med maskiner som var intelligent konstruert til den ordnede bevegelsen til planeter og stjerner: "Når vi ser noen eksempler på en mekanisme […] tviler vi da på at de er laget av en bevist intelligens? Så når vi ser bevegelsene til himmellegemene […] hvordan kan vi da tvile på at disse også ikke bare er tilvirket av fornuft, men av en fornuft som er perfekt og gudommelig?"

I boken "Guds undergang, har naturvitenskapen begravd Gud?" så går forfatteren John C. Lennox grundig igjennom debatten om vitenskapens forhold til Gudstro. Den tar for seg astronomi, fysikk og biologi med referanse til mange vitenskapsfolk, troende så vel som ateister blant dem. Lennox er professor i teoretisk matematikk ved universitetet i Oxford.

For meg så kan ikke vitenskapen danne fundament for min tro på Gud, men den kan vise meg nye fasetter i det Gud har skapt og øke min beundring. Noe som gjør ekstra sterkt inntrykk på meg er universet, biologien, kvantemekanikken, elementærpartiklene som er de minste byggesteinene vi vet om. En trenger ikke å vite så mye, men å smake litt på kunnskap andre har tilegnet seg kan berike oss selv. En av partiklene har blitt kallet "Guds partikkel". De glemmer at de er alle Guds partikler.

Innsikten om det fininnstilte univers har øket voldsomt fra Kopernikus sin tid som fant ut at planetene går i bane rundt sola og ikke jorda. Jeg har sett statuen av ham i den Polske byen Torun.

Lennox skriver: "Det bemerkelsesverdige bildet som tegnes av moderne fysikk og kosmologi viser oss et univers med fundamentale krefter som i forbausende grad er omstendelig balansert eller fininnstilt på en slik måte at universet er i stand til å opprettholde liv. Karbon er nødvendig for å eksistere på jorden og det i store mengder. Ved å kombinere tre heliumkjerner eller kjerner av helium og beryllium så blir karbon dannet."


Den framtredende matematikeren og astronomen Sir Fred Hoyle fant ut at dersom dette skal kunne skje så må atomkjernenes energinivå være finstemt i forhold til hverandre. Hvis avviket hadde vært mer enn 1 % i noen som helst retning, ville ikke universet kunne opprettholde liv. Hoil bekjente senere at "ingen ting hadde rokket sterkere ved hans ateisme enn denne oppdagelsen. Det så ut for ham som en superintelligens hadde drevet gjøn med fysikken så vel som kjemien og biologien og at det finnes ingen blinde krefter som er verd å snakke om."

Ifølge genetikeren Michael Denton "representerer spranget mellom det ikke-levende og det levende det mest dramatiske og fundamentale av alle diskontinuiteter (manglende sammenhenger) i naturen. Selv de minste bakteriecellene er molekylære maskiner som består av 100 tusen millioner atomer. De er langt mer kompliserte enn noen maskin som er laget av mennesker og har absolutt ingen parallell i den ikke-levende verden."

Noen forutsetninger må finnes for at arvemateriale skal kunne reproduseres. Det går på aminosyrer og proteiner. Her møter de forskerne som ikke tror på skapelsen problemer. En ting er bakterier, men hele arvematerialet (oppskriften) for et menneske er så avansert at tilfeldig "montering" av dette over tid gjør det umulig. Hele arvematerialet til mennesket i bokstavkode utgjør 3,5 milliarder bokstaver og fyller et helt bibliotek. Det tett sammenkveilede DNA-molekylet som finnes i hver eneste celle i kroppen er 2 meter langt om det rettes ut.

Det har ikke vært nok tid før menneske ble skapt til at dette skulle kunne bli til av seg selv. Noen har sammenlignet dette med at en ape skulle kunne skrive salme 23 på en skrivemaskin ved å trykke på tilfeldige taster hver sekund, gitt at det var nok papir og bananer. Den ville ha brukt 34 timer bare på å skrive det engelske ordet "the". For hele salmen er det beregnet til 101017år (10 med 1017 nuller bak).

Som i et dataprogram må all kode være riktig eller så vil det feile. Protein er bygget opp av 20 aminosyrer og om vi tenker oss disse som 20 bokstaver i et alfabet er proteinet et veldig langt ord, og hver bokstav må stå på riktig plass. Dette for kun et protein. For at liv skal kunne fungere kreves det hundretusener av proteiner. Det er beregner at sannsynligheten for at dette skal kunne skje ved tilfeldighet er 1 til 1040 000.  Sir Fred Hoyle sammenlikner dette med sannsynligheten for at en tornado som farer gjennom en skraphaug skal produsere et fullt flygedyktig Boing 747 fly.

Salme 139,6:

"Det er et under jeg ikke forstår, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det"

Rom. 1,19:

"For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram"