Av Willy Morten Nilsen

Det var profeten Sakarias som fikk høre en samtale mellom en Herrens engel og Herren Gud selv. Engelen spurte Herren: «Hvor lenge skal det vare før du forbarmer deg over Jerusalem og Judas byer, som du har vært vred på nå i sytti år? Og Herren svarte engelen som talte med meg, med gode og trøstefulle ord.» (Sak.1,12-13)

Det er mange som tenker at i Bibelen står det bare om synd og dom, straff og fordømmelse. Den som tror det, har ikke lest hva som står i Bibelen. Det kan hende at Bibelen ligger gjemt i ei hylle eller et skap.

Det blir som om du har brødet liggende i brødboksen, eller på benken. Du ser bare på det, men tar ikke og skjærer av en skalk for å smake på det, da blir det til ingen nytte.

Slik er det også med Bibelen, Guds ord. Vi må åpne den og lese hva Gud Herren vil si oss. Han kommer ikke bare med harde og dømmende ord. Han har gode og trøstefulle ord til oss.

Herren sier videre: «Jeg vender meg igjen til Jerusalem med miskunn.»(v.16)

Herren vil igjen ta seg av sitt folk og frelse dem. Han vil redde dem ut av fiendens vold, og verne dem. Det er det gode ordet han gir dem i en farefull verden.

I Jesaja kap 40-53 har vi det som kalles for trøsteboken. Der lyder det: Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.»

Slik lyder de gode og trøstefulle ordene fra Herrens munn. I en krise hvor alt så mørkt ut, hvor de trodde at alt var forbi, hvor de ikke så noen lysning i «tunellen», kom Herren med sitt lys og gir dem hjelp og nytt mot.

I Det nye testamentet har Jesus mange gode og trøstefulle ord. Han sier: «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt.11,28)

Du strever med å «få det til» å bli en kristen. Du prøvde å forbedre deg igjen, men det ble mislykket. Det hjelper ikke å være god og snill, - det er bare like tungt og mørkt. Den gamle Adam kan aldri bli syndfri. Du må vende om og tro på Jesus.

En kvinne ble brutalt trukket fram for Jesus av de skriftlærde og fariseerne. De hadde harde blikk og store steiner i hendene. Anklagen var: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i hor. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?» (Joh.8,4ff)

Jesus så deres harde, dømmende blikk. Han så den stakkars kvinnen som lå der skjelvende. Han så de harde steinhjertene til de høye herrene. Han svarer dem ikke. En talende taushet som sier mer enn ord. Han bøyer seg ned til jorden og skriver i sanden. Hva han skrev? Det forblir hans hemmelighet.

Da han rettet seg opp, sa han til anklagerne: "Den av dere som er uten synd,han skal kaste den første stein på henne!» (Joh.8,7) Hva skjedde? De gikk sin vei, den eldste først. Steinene brant i hendene deres, så de måtte slippe dem ned.

Så var kvinnen og Jesus igjen alene. «Hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Kvinnen ser på Jesus. Hun sier: Ingen, herre!» Da får hun høre de gode ordene fra Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» (Joh.8,11)

Tenk å få høre slike ord av Han som er selve Trøsteren. Ikke ett ord om straff og dom. For Han tok dommen og straffen i vårt sted, da han frivillig ofret sitt liv for oss på korset på Golgata.

I en sang synger vi: «Ser du deg svart og urein, kjenner på syndig trå. Dømt av ditt eige hjarta, kjære, på Jesus sjå. Nåde han deg forkynner, blodet hans rann for deg, då han for dine synder vandra den tunge veg.

I koret lyder det: «Jesus, Jesus! Alt det du treng for himmel og jord, er gøymt i det eine ord!» (Sigvard Engeset)

Ta imot de gode og trøstefulle ord til deg fra Jesus.