Av Johnn Hardang

I midten av oktober var jeg innom en gjenbruksforretning på Evje. Fra en av bokhyllene plukket jeg med meg “Guds lille andaktsbok”, utgitt I USA i 1995 og siden utgitt i Norge på Hermon Forlag.

I denne boken blir følgende historie fortalt:

 En ung løytnant hadde nesten fullført sin første reise over havet under sjøtjenesten, da han fikk anledning til å vise sin dyktighet til å få skipet til å lette anker. Med en strøm av klare ordrer fikk han dekkene til å syde av menn. Og snart hadde skipet forlatt havnen og var på full fart ut av kanalen. Løytnantens effektivitet hadde vært bemerkelsesverdig. Hele dekket summet av snakk om at han hadde satt ny rekord I å få en jager til å lette anker. Løytnanten strålte over det det han hadde oppnådd. Og han var slett ikke overrasket da en annen av mannskapet kom bort til ham med en melding fra kapteinen. Han ble imidlertid litt overrasket over å oppdage at dette var en radiomelding. Da han leste meldingen ble han enda mer overrasket:

Mine personlige gratulasjoner!

Du har fulgt forskriftene for forberedelse til å lette anker etter boken – og med en utrolig fart.

I hastverket har du imidlertid oversett en av de uskrevne lovene: Forviss deg om at kapteinen er om bord før du letter anker!

Lærdommen er like viktig som den er enkel: Ikke glem kapteinen!

BERGPREKENEN

 I sin Bergpreken forteller Jesus noe lignende:

 - Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.

- Mange skal si til meg på den dagen: Herre, Herre! har vi ikke profetert i ditt navn, drevet ut onde ånder i ditt navn og gjort mange kraftige gjerninger i ditt navn?

- Men da skal jeg åpent si til dem: Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot  loven! Matt 7,21-23

Dette er samme sak: Midt i alt det viktige må du ikke glemme det viktigste. Ikke glem kapteinen!

Vi har nettopp begynt et nytt år. Foran oss ligger ubrukte dager og måneder. Nye utfordringer og nye muligheter. Hvilken veg har dutenkt å gå dette året? Hva har dutenkt å bruke det nye året til? Kanskje vet du ikke enda? La meg få gi deg en viktig påminnelse: Ikke glem kapteinen!   

BARE EN VEI

Du har gjerne tenkt deg til himmelen, du som leser dette. Og du vet: Ingen kommer til himmelen som ikke går veien som fører dit.

Om himmelveien blir det ofte sagt: Det er bare en vei. Hva betyr det?

Noen forstår det slik at alle mennesker blir frelst til slutt. Det er bare en veg for oss mennesker å gå. Og den vegen fører til himmelen.

Men slik taler ikke Bibelen. Den sier: Det finnes to veier. En bred vei. Og en smal vei. Men bare en av dem fører til himmelen. Den smale. Den brede vei fører til fortapelsen. Til mørket utenfor.

Om veien som fører til himmelen sa Jesus en gang:

- Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg! Joh 14,6

Det er derfor påminnelsen er så viktig: Ikke glem kapteinen!

ETT ER NØDVENDIG

Menneskene Jesus her forteller om hadde forstått mye: De visste at det viktigste av alt er å komme til himmelen. De visste også hvor viktig det er å tjene Gud her i livet. Men de hadde glemt det viktigste: De hadde glemt kapteinen! I livets viktigste øyeblikk møtte de disse ordene fra Jesus:

- Jeg har aldri kjent dere. Vik bort fra meg, dere som gjorde mot loven!

Ser vi nærmere på det Jesus her sier, oppdager vi to viktige ting:

For det første: Det er ikke nok å ha de rette ordene i munnen. Det er ikke ordene men hjertet det kommer an på!

- Herre, Herre! sa de som ble stående utenfor.

Det avgjørende er dette: Kjenner du kapteinen? Og kjenner kapteinen deg? Er det rom for Jesus i hjertet?

For det andre: Det er ikke gjerningene som frelser folk. Heller ikke gode gjerninger. Det er troen som gjelder. Troen på Jesus.

Du kan ikke gjøre deg frelst. men du kan høre deg frelst. Og det du skal ta til deg, er ikke kravet om alt det du selv skal gjøre, men budskapet om hva Jesus har gjort. Det er ikke egne gjerninger, men Jesu gjerninger som er nødvendige til frelse.

Forholdet til Jesus er det avgjørende, både i frelsespørsmålet og kristenlivet. Derfor: Ikke glem kapteinen!