Av Olav Skagen 

Det er vel et vakkert og gledelig syn en vårdag å se utover velstelte åkrer, hvor det spirer og gror. Den glede jorddyrkeren da kjenner, er lønn nok for arbeidet. Slik også i Guds rike.

Gud er såmannen. – Og han har travelt med å så den gode sæd. Hvetekornet er Kristus, som kom her ned og ga sitt liv for å frelse en fortapt slekt. Evangeliet om ham er levende og spiredyktig. I det finnes liv – evig liv.

Men det er bare i den gode jord det bærer frukt. Veikanten, steingrunnen og tornekrattet ble uten frukt.

Er det god jordbunn i ditt hjerte?

Det skulle vel ikke finnes noe av veikanten? Noe sted i hjertet som er så hardtrampet av vaner, vantro og sløvhet at Guds Ord ikke kan spire i det, men blir liggende oppå, så det til slutt blir plukket bort av Satan, med den begrunnelse at dette forstår jeg ikke.

Enda verre er vel steingrunnen eller halvhjertet. – Jesus slippes inn i gjestestuen med glede kanskje, men på kontor og privatrom får han ikke slippe til. Du tar ham med på møter og sammenkomster og sammen med troende venner, men ikke i hjem og privatliv. Han får bare delvis slippe inn i ditt liv. Da kan du ikke bli en sterk kristen. Livet vil visne og dø ut.

Og så tornene – alle de andre ting som slåss om plass i hjerte og daglig liv. En gripes av travelhet. Det er så mange ting som skal gjøres. Det private gudsliv skyves mer og mer til side, får mindre og mindre plass og tid og tanke – ja, blir kvalt av livets jag og mas. Derfor blir det ingen frukt.

Ditt og mitt arbeid er å stelle jorden – hjertet. Her vil Jesus hjelpe oss. Som han drev okser, pengevekslere og alt urent ut av templet og sa: Mitt hus skal kalles et bedehus, - slik vil han også stelle med deg og meg. Han vil fjerne veikanten, steingrunnen og tornene og gjøre hjertejorden bløt og mottakelig for Ordets sæd, Åndens regn og nådens sol.

Da får du leve i frelsens fornyende nåde og glede deg i Jesus. Han blir på ny levende og virkelig for deg som for de to Emmausvandrerne. Hjertene begynte å brenne, øynene ble åpnet, og de kjente ham igjen.

Kjære Frelser og Mester, la meg alltid eie den gode, fruktbærende jord i mitt hjerte.