Av Eivind Flå

Job 8,7: «Din forrige lykke vil bli liten mot din nye lykke, for den skal være veldig stor.»

I Jobs bok møter vi flere taler fra Jobs venner. Mye av det som de formidlet var fordreid og uriktig både i forhold til Job og Herren. Men noe var likevel sant. Bildads ord i Job 8,7 ser vi oppfylt i Jobs siste leveår. I Job 42,12 står det at «Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første.» Jobs bok beskriver en stor herlighet i Jobs første år. Men den herlighet han siden møtte var langt større. I mellom disse perioder i livet var det år med fornedrelse, lidelse og motgang. Jobs historie utgjør her et forbilde på Jesus. Kongenes Konge gikk kongeveien! Han kom fra sin herlighet hos sin far, som Guds enbårne sønn, og vendte tilbake etter sin død og oppstandelse som den førstefødte blant mange brødre. Det gikk fra herlighet til en enda høyere herlighet. I mellom lå hans fornedrelse og død. Denne Jesu stedfortredende lidelse er vårt eneste håp.

Jeg har i min tjeneste i misjonen møtt mange forfulgte og fattige kristne. Menneskelig sett er livet fullt av prøvelser og vanskeligheter. Men likevel opplever jeg ofte blant slike et sterkt håp om at Jesus kommer snart, og fokus på Guds barns herlige fremtid. Ofte virker det slik at jo vanskeligere livsbetingelsene er, desto sterkere er forventningene til Herren og Hans Ord. Løftet i 1 Joh 3,2 er en levende realitet: «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når han åpenbares, da skal vi bli ham like, for vi skal se ham som han er.»

Jesus kommer snart! Det er Guds barns salige håp. Ved bortrykkelsens herlige dag skal selv våre sanser bli forvandlet. Våre ører skal bli i stand til å høre de himmelske toner, og våre øyne skal bli åpnet for de himmelske nyanser, slik at vi fullt ut skal være i stand til å forstå Guds mangefargede nåde. Når vi i denne verden kan ha en slik glede av å nyte jordisk musikk og beskue Guds vidunderlige skaperverk, hva skal det ikke bli da? Når naturen er så vakker nå, hva skal den bli når all naturen blir gjenfødt? Når mat smaker så godt nå, hva skal det bli når vi skal innta plass ved Lammets bryllup? Sannelig blekner all jordisk ære mot den himmelske glans. Dette er Guds barns herlige fremtid.

 Nils Frykman har formulert det slik i 1863:

Min framtids dag er lys og lang,
den rekker bakom tidens tvang,
der Gud og Lammet selv jeg ser,
og ingen nød skal være mer.

Bibelen er tydelig på at det forholder seg helt motsatt for den som forkaster Kristi frelsesverk. Da er det slik at om man har hatt en aldri så stor lykke her i denne verden, er fremtiden svært mørk. Guds barn skal slippe å frykte for fremtiden. Men for den ugudelige er det stor grunn til å frykte. I Matt 16,26 stilles det et alvorlig spørsmål: «Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel?»

I Salme 73 grunner Asaf over at det tilsynelatende ser ut som det ofte går de ugudelige vel, mens den gudfryktige opplever å bli plaget hele dagen. I Salme 73,17-19 får Asaf betrakte det hele ovenfra, fra Guds perspektiv. Vi leser: « – inntil jeg gikk inn i Guds helligdommer og ga akt på hvordan det går dem til slutt. Ja, på glatte steder setter du dem. Du lot dem falle, så de gikk til grunne. Hvor de ble ødelagt i et øyeblikk! De gikk under og tok ende med forferdelse.»

En kristen har på en måte ingen fortid, men bare fremtid. Han er renset i Jesu blod. Synden er sonet, og borte fra Herrens åsyn. Er Jesus din frelser, vil du aldri mer møte igjen din synd og skam. Gjeldsbrevet er betalt på Golgata kors. Stikk motsatt forholder det seg for den vantro. Han har bare fortid, men ingen fremtid. Hver en synd, ja, hver en syndig tanke, må han gjøre regnskap for på dommens dag.

Det store spørsmålet er derfor om du tar din tilflukt til han som tok dommen og straffen i ditt sted, eller om du forkaster denne frelse, og går ut av dette livet uten Gud og uten håp. Husk det gjelder evigheten – det gjelder ditt liv! I Jes 1,18 innbyr Herren nettopp deg: «Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.» Dette er oppskriften for en fremtid med en lykke som skal være veldig stor!