Av Sigmund Måge

Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Rom. 5,8

I påskehøytiden i Jerusalem skjedde alt som har med vår frelse å gjøre. Jesu fødsel og hans tjeneste og undergjerninger blant oss hører selvsagt med, og det blir som et mektig preludium til selve frelsesverket.

Den påsken vi nå refererer til ble helt annerledes enn alle andre påsker. Det begynte med at Jesus innstiftet nattverden eller brødsbrytelsen. Han kjempet i Getsemane hagen. Han lot seg fange og ble forhørt av Det høye råd, Pilatus og Herodes. Fire ganger erklærer Pilatus at Jesus er skyldfri. Se Lukas 23, versene 4, 14, 15 og 22.  Likevel ble han dømt til døden. Han ble torturert og mishandlet. Alt dette måtte Jesus gjennomgå for å frelse oss fortapte syndere.

Jesus Guds Sønn kunne på et hvert tidspunkt ha brukt sin allmakt og forlatt hele arenaen, men han gjorde det ikke. Og Gud Fader i himmelen måtte se at Hans Sønn gikk gjennom disse lidelser. Til sammen oppfylte  Faderen og Sønnen hele profetien i Jesaja 53. Han ble mishandlet og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn... vers 7a.  Men det behaget Herren å knuse ham....vers 10a.

I Jesu samtale med Emmaus-vandrerne etter oppstandelsen sier han: Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?. Lukas 24, 26.

Saken var den at enten måtte vi syndere dø den evige død eller så måtte Jesus dø for oss. For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Johs. 3,16.

Som resultat av Kristi død på korset etterfølger sannheten om Jesu herlige oppstandelse. Dette er kronen på Jesus frelsesverk. Paulus setter rette ord også på denne sannheten. 1. Kor. 15  kalles oppstandelses kapitlet. Legg spesielt merke til vers 20: Men nå er Kristus oppstått fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn.

I dag er det korset og forsoningen som er vårt hovedtema. Den dypeste og mest inderlige grunn til å elske og tilbe vår Herre Jesus Kristus, er at han døde for oss (meg).  Paulus omtaler korset med den største respekt og hengivenhet. Vi leser noen vers i 1. Kor. kapittel 1. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt. Men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft - vers 18. For jøder krever tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap - vers 22-23. Dette er en hyllest til korset - for der bar vår dyrebare frelser våre synder.

Spurgeon
Vi har ikke noe stort bibliotek hjemme hos oss. Men en del bøker har vi, og noen er mer verdifulle for meg enn andre. For uten selve Bibelen er det en bok jeg verdsetter meget høyt: «Ordet om korset» av Charles Haddon Spurgeon. Boken er oversatt fra engelsk kom ut i 1958 på Norsk Litteratur Selskap. Den inneholder ti påskeprekener av den kjente forkynneren som gjerne omtales som «Predikantenes predikant». Gjennom flere tiår samlet Spurgeon tusener av tilhørere i Metropolitan Tabernacle i London. Han var en stor teolog og en eminent taler. Hans levetid var fra 1834 – 1892 og han ble dermed knapt 58 år. I den tiden Spurgeon virket, var det vanlig å stenografere talene. Og boken er et resultat av dette. Personlig prøver jeg hvert år å lese denne boken når det nærmer seg påske. Det har stor verdi å bli stille for påskens budskap, og boken «Ordet om korset» hjelper i så måte.

Mot slutten av livet gav Spurgeon  dette vitnesbyrdet: Nå er min teologi blitt enkel. Den kan uttrykkes med fire ord: Kristus døde for meg!

Paulus kunne vitne for de eldste i Efesos. ...jeg har forkynt dere hele Guds råd. Ap.gj. 20, 27b . Jeg tror at Spurgeon kunne si det samme til sin forsamling. Men nå mot slutten av livet kunne han oppsummere det hele i disse fire ordene: Kristus døde for meg!

 

            Kristus på korset du bar på deg,
            Skapningens synd og ve,
            Kristus på korset du bar for meg,
            Dom og forbannelse.

                                   Jørgen Santon – Sangboken 270